Reform-fiasko i Sverige og Danmark

Lena Nitz, leder for svenske Polisfõrbundet, sier til Dagens Perspektiv at hun og hennes forbund var positive til den svenske «närpolisreformen» som ble iverksatt for to år siden. Der var intensjonen å legge 21 politidistrikt inn under én samlet politiledelse som kunne styre en mer enhetlig etat, og som av den grunn skulle komme tettere på innbyggerne.

Dårligere arbeidsmiljø

– Hva har vært de største utfordringene ved den nye reformen?

– Å slå sammen 21 politidistrikt til én felles politimyndighet er en stor utfordring. Og det har skjedd på relativ kort tid. Det har kostet, både i form av dårligere arbeidsmiljø for politifolkene og i form av lavere oppklaringsprosent, sier Lena Nitz, leder i det svenske Polisförbundet

– Hvorfor har det gått som det har gått?

– Polisförbundet var positiv til grunntanken bak reformen. Men gjennomføringen har ført til store problemer, uklare beslutningslinjer, tung arbeidsbelastning og stor frustrasjon blant våre medlemmer. Fungerende arbeidsgrupper er blitt splittet opp og politifolk er plassert ut ved andre avdelinger og enheter enn der de tidligere har arbeidet. Det har forsuret arbeidsmiljøet, sier Nitz.

– Hva burde vært gjort annerledes etter din oppfatning?

– Politiledelsen burde ha hatt et mye tydeligere øre til grasrota. Det kom tidlig kritikk i denne prosessen, men ledelsen valgte å ikke lytte. Dermed kom kriseforståelsen altfor sent, sier den svenske fagforeningslederen.

– En klar feil var at alle ledere ble tvunget til å søke sine egne jobber på nytt. Og mens den prosessen pågikk, ble det satt inn midlertidige ledere over hele linja. Det medførte at når reformen skulle rulles ut, så var det ingen tydelig ledelse til å kommunisere endringene og hvor og hva vi skulle. Da sjefene endelig kom på plass hadde de utydelige mandater og det var uklart hvem de egentlig var lederne til.

Toppstyring og økt byråkrati

– Handler alt om 'penger', eller er det andre forhold ved organiseringen som gjør at man har problemer i politiet over hele Skandinavia? Debatten går jo allerede høylytt i Danmark og også i Norge.

– Ressurser er en viktig faktor. Kriminaliteten har blitt mye mer kompleks, den går over landegrenser og har i mange tilfeller blitt betydelig mer brutal. Vi må kunne møte dette med flere velutdannede politifolk som opplever at samfunnet satser på dem. Toppledelsen som skulle sørge for reformarbeidet, lovte mer penger. Men pengene kom aldri, sier Lena Nitz, og legger til:

– Det handler imidlertid ikke bare om mer ressurser. Vi må komme bort fra den toppstyringen og det unødige byråkratiet som i dag finnes i store deler av svensk politi.

– Hvorfor blir politiet 'reformert' i hele Norden og ellers i Europa, tror du?

– Kriminaliteten endrer karakter, og da må også politiet forbedre sine arbeidsmetoder. Når omverden endrer seg, påvirker det politiets jobb. Flere innbyggere, urbanisering, flere IT-relaterte forbrytelser og mer grenseoverskridende gjengkriminalitet gjør at politiet må forandre seg i takt med samfunnet de operer i, sier Nitz. Hun synes ikke det faktum at politiet ønsker å ruste seg for å møte nye utfordringer er problemet. Problemet er at endringene fører til mer usikkerhet og mer kaos, ikke et bedre politi.

– Hva er ditt råd til norske myndigheter, hva bør de passe på for at 'vår reform' skal bli vellykket?

–Lytt til medarbeiderne! Og gjennomfør endringene ut fra et forsiktighetsprinsipp. Ikke prøv å gjøre alt på en gang, sier Lena Nitz.

LES MER:

• Politireformen : Antall politistasjoner og lensmannskontor foreslås halvert

• POD: Nå går vi inn i en kritisk fase

• Riksadvokaten: – Må finne rett balanse

• Juristforbundet: – Erfarne jurister vurderer å slutte i politiet

• Politiforbundet: Frykter toppstyrt fjernpoliti

Dansk konsulent-katastrofe

Også i Danmark har man reformert politiet. Ifølge lederen av det danske politiforbundet, Claus Oxfeldt, har eksterne ledelseskonsulenter bidratt til at politiet i Danmark har fjernet seg fra publikum.

– Politiet er kommet for langt vekk fra borgerne. Hvis vi ikke passer på, så blir politiarbeid bare ren utrykning og spesialistetterforskning. Patruljene bruker åtte timer i en bil og sendes rundt via radio og iPad-er. Det er den veien det går, når konsulentselskapene styrer alt for mye av samfunnsutviklingen, sa Oxfeldt i en tale under landsmøtet til det norske Politiforbundet for et par uker siden.

– Konsulentselskaper som McKinsey er totalt ødeleggende for etater som politiet. Vi bruker pengene på å finansiere voksende lag med akademikere og konsulenter, på bekostning av politifolk, tordnet Oxfeldt fra talerstolen ifølge fagbladet Politiforum.

Konsulentrådene har gjennomsyret utviklinga i politiet i Europa de siste 15 årene, mener Oxfeldt.

– Vi må stå sammen for å redde fagligheten, for nå faller politiet som dominobrikker. Det er de samme selskapene som har preget politiet i 15 år. Det har ødelagt politiet i store deler av Europa. Politiet i Europa er i krise alle steder. Politifaget er i krise, sa Oxfeldt til sine norske kolleger.