Derfor feilet de etablerte partiene i Frankrike

Etter gårsdagens presidentvalg i Frankrike er det klart at det blir en andre valgomgang 7. mai mellom Emmunell Macron og Marine Le Pen som fikk henholdsvis 23,9 og 21,4 prosent av stemmene.

Forsker Marte Mangset ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus tar ingenting for gitt, men regner med at Macron vil gå seirende ut til slutt.

– Presidentvalget ble først og fremst et enormt nederlag for sosialistene og republikanerne, men måten de feilet på var ikke den samme, sier Mangset.

Fillon tapte på korrupsjonsanklagene

Det konservative partiet til François Fillon lå lenge godt an i meningsmålingene, men endte søndag med kun 19,9 prosent av stemmene.

Fillon gikk til valg på en relativt tøff plattform som innebar store kutt i offentlig sektor og en heving av momsen med to prosentpoeng som i stor grad ville rammet husholdninger med lavere inntekt hardest.

Mangset tror det til slutt ble korrupsjonsanklagene som felte ham. Anklagene gitt ut på at han hadde betalt sin egen familie med offentlige midler.

Systemkrise hos sosialistene

For sosialistene, hvis leder Benoît Hamon endte med kun 6,4 prosent, handler nederlaget mer om en iboende systemkrise, tror Mangset.

– I forkant av valget regnet man med partiet ville komme til andre runde, som et av de to styringspartiene i landet, men så oppstod det en maktkamp i partiet, ikke helt ulik den i Storbritannia der Jeremy Corbyns tilhengere kuppet Labour. Mens grasrota i sosialistpartiet stemte frem Hamon, ønsket ledelsen en annen kandidat, sier hun.

– Nå er det flere som spør seg om hele partiet bør legges ned eller skapes på nytt. Det mest sannsynlige er vel en tradisjonell omrokkering hvor partiet halter videre, sier Mangset.

Spennende parlamentsvalg

Macron var EUs foretrukne kandidat og gikk til valg som en motpart til Marine Le Pens innvandringskritiske retorikk. I valgkampen presenterte han en sosialliberal plattform og la seg tett opp mot Fillon ved å foreskrive tøffe kutt i offentlig sektor også han. Men skilte seg fra ham ved å løfte frem en mykere sider blant annet ved å peke på bedre systemer for å fange opp de som faller utenfor.

– Macron har latt seg inspirere av både Storbritannia og Norden, sier Mangset og peker på Macrons forslag om tøffere krav til utbetaling av ytelser, men også en mer sosial skattepolitikk og investeringer i skole og andre sosiale prosjekter.

Men som president kan Macron få det ekstra vanskelig. Med et lite parti i ryggen er han avhengig av støtte i parlamentet. Som følge av det franske valgssystemet er det også mye som tyder på at de historisk styringsdyktige partiene på høyre og venstresiden vil beholde kontrollen her når franskmennene igjen går til urnene i juni.

– Situasjonen er høyst usikker. Han håper på å få et styringsgrunnlag, men han kan også bli handlingslammet, sier Mangset.

– Det kan godt hende Macrons parti blir slått ut fra parlamentet og at de klassiske partiene vil stille sterkere etter valget. Det er også derfor han allerede jobber hardt for å få andre til å føle at de kan være en del av det politiske prosjektet han vil bygge, sier hun.