En av seks i Norge har innvandrerbakgrunn

Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør en stadig større andel av befolkningen i Norge.

Det har skjedd en betydelig endring i andelen innvandrere i landet siden 1970-tallet. For 47 år siden utgjorde innvandrere under 1,5 prosent av Norges befolkning.

• LES OGSÅ: Innvandrere står for all vekst i sysselsettingen

Ved inngangen til 2017 utgjorde innvandrerne 725.000 personer i Norge. Det vil si 13,8 prosent av befolkningen. Antall norskfødte med innvandrerforeldre er på 159.000. I alt utgjør de 16,8 prosent av den samlede befolkningen i Norge.

Innvandrere i Norge er en svært sammensatt gruppe som har bakgrunn fra 221 land og selvstyrte områder, viser en analyse gjennomført av Statistisk sentralbyrå.

Flyktningkrisen

Den viktigste endringen de siste årene er den meget sterke økningen i antall innvandrere, særlig fra de nye medlemsstatene i EU etter 2004.

Fra 2015 begynner vi å registrere en markert svakere tilvekst fra disse landene. Den desidert største tilveksten i 2016 var blant innvandrerne fra Syria som i flyktningkrisens kjølvann fant veien til Norge. Rundt 11 000 syrere fikk innvilget beskyttelse i 2016.

• LES OGSÅ: – For dårlig kompetanse blant innvandrere

De største gruppene innvandrere som bodde i landet ved inngangen til 2017, kom fra Polen, Litauen, Sverige, Somalia og Tyskland og utgjorde mellom 97.000 og 25.000 personer.

Det største antallet norskfødte med innvandrerforeldre hadde bakgrunn fra Pakistan, Somalia, Polen, Irak og Vietnam. Det var fra 17.000 til 9.000 personer i hver av disse gruppene.

Flest bor i Oslo

Det bor personer med innvandrerbakgrunn i samtlige av landets 426 kommuner, men det er klart flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i hovedstaden – både i relative og absolutte tall.

Det har vært en økning i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge, men Oslos andel av dem har sunket de siste ti årene.

• LES OGSÅ: Ledigheten blant innvandrere så vidt ned

Det bor mer enn fire ganger så mange med innvandrerbakgrunn i Oslo (219.000) som i kommune nummer to, Bergen (48.000).

Samtlige av Oslos 15 bydeler (Marka og Sentrum er ikke inkludert) ligger over landsgjennomsnittet på 16,8 prosent i andel med innvandrerbakgrunn.

• LES OGSÅ: Unge innvandrere holder folketallet oppe

Bydelene med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Stovner, Søndre Nordstrand og Alna hvor andelen var over 50 prosent. Andelen er minst i bydel Nordstrand, 17 prosent.

En av tre har statsborgerskap

Ved inngangen til 2017 hadde 31 prosent av innvandrerne norsk statsborgerskap. Særlig blant innvandrere fra land i EØS er det lave andeler, kun 8 prosent per 1. januar 2017.

Blant innvandrere fra europeiske land utenfor EU hadde over halvparten norsk statsborgerskap. Dette gjaldt også for innvandrere fra Asia hvor andelen var 54 prosent. For Afrika var tilsvarende andel 46 prosent.

• LES OGSÅ: Det norske arbeidslivet bidrar til at integrering går i revers etter fem år

Ser vi på enkeltland, er det blant litauerne og polakkene vi finner lavest andel norske statsborgere, under 6 prosent, mens blant innvandrere fra Vietnam, Sri Lanka og Kosovo ligger andelen norske statsborgere på rundt 80 prosent.

Ulik botid og ulike behov for å skaffe norsk statsborgerskap for flyktninger og arbeidsinnvandrere forklarer mye av forskjellene mellom gruppene.

• LES OGSÅ: Flest nye bosatte fra Syria

Innvandrere fra Baltikum og Polen har stort sett innvandret i 2006 eller senere, mens gruppene med høyest andel norske statsborgere er grupper fra land utenfor EØS som har lang botid i Norge.

Blant norskfødte med innvandrerforeldre hadde om lag 71 prosent norsk statsborgerskap.

• LES OGSÅ: Stoler mer på staten enn på naboen

I noen grupper var så godt som alle norske statsborgere, slik som blant norskfødte barn av innvandrere fra Vietnam, Pakistan, Sri Lanka, Marokko og Tyrkia, mens blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Litauen og Polen var andelen med norsk statsborgerskap henholdsvis 4 og 11 prosent.