– Fremtidens sykepleier vil være en blanding av ingeniør og sykepleier

Tirsdag ble Kontaktkonferansen 2017 arrangert. Dette er en møteplass mellom Kunnskapsdepartementet og universitets- og høyskolesektoren.

Statsminister Erna Solberg og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakket om innholdet i den kommende stortingsmelding om hva som skal til for å heve kvaliteten i høyere utdanning.

Høy og relevant kompetanse, god omstillingsevne og det å delta i teknologiutviklingen fremover var hovedtemaene som meldingen pekte på.

– Det blir mer teknologisering og utdanningene kan være med på å skape grunnlaget for dette eller man kan være med på å skape avgrunnen mellom teknologi og faget, sa Solberg.

Dette var noe av det hun oppfordret lederne ved utdanningsinstitusjonene til å tenke nøye over.

Helsefag og teknologi

Befolkningen i Norge blir eldre og statistikk viser at vi vil ha et mye større behov for sykepleiere i fremtiden.

– Dette behovet må møtes med ed kunnskap og løsninger som er i krysspunktet mellom helsefag, teknologifag og samfunnsfag, sier Solberg.

Studenter må samarbeide på tvers av profesjoner.

– Vi skal i fremtiden samhandle med maskiner og roboter. Sykepleiere i fremtiden vil være en blanding av sykepleier og ingeniør. Det som skjer i en mer digitalisert og kunnskapsbasert hverdag vil by på store endringer for helsefagene.

Statsministeren tror dette kan være en fantastisk revolusjon for pasienter, men påpeker at folk må samhandle for å få det til å fungere.

– Da er utdanningsinstitusjonene utrolig viktige for å klare å skape kulturen for å kunne utvikle seg faglig.

Et eksempel på suksessfull omstilling er å ta teknologien fra petroleumssektoren og finner nye bruksområder inn i helsesektoren.

– For at dette skal fungere, må de som mottar teknologien forstå den og ha breddekunnskap. Jeg håper høyere utdanning bidrar ti slik original tekning, sier Solberg.

Må lære på nytt

Digitalisering åpner for nye muligheter, men byr også på utfordringer. Solberg understreker at vi som samfunn er nødt til å henge med i denne utviklingen.

I Norge er det forholdsvis få studenter innen IKT. Dette kompetansebehovet kommer til å øke frem mot 2050.

– I arbeidslivet må de fleste av oss lære noe nytt hele tiden. Mye av læringen skjer på arbeidsplassen, men mye må også skje i samarbeid med høyskole og universitetssektoren i et samfunn hvor vi har høykompetent arbeidskraft med stort behov for faglig påfyll, sa Solberg.

Hun mener at høyere utdanning må bli enda mer tilgjengelig over hele landet, også for de som ikke skal flytte til en studentby eller studere på heltid.

– Dette er viktig for de som skal ta faglig påfyll senere i livet. Det må utdanningsinstitusjonene lage gode systemer for. God tilgang til utdanning er viktig for sosial utjevning og for å motvirke sosiale ulikheter. Det er knyttet store digitale muligheter til nettopp dette, sa Solberg.

Urolig farvann

Hvordan sikrer man at studenter har kritisk sans som trengs for å navigere det stadig mer urolige og teknologidrevne farvannet? Spør Erna Solberg under konferansen.

Hun understreker at vi må ha studenter som kan reflektere etisk, juridisk og sikkerhetsmessig i bruken av data og teknologi på sine områder.

Hacking har blitt et større og større problem både privat, men også for regjeringer.

Algoritmer styrer i større grad hvilken type informasjon som dukker opp i nyhetsstrømmen på sosiale medier.

– Utdanning til kritisk sans kommer til å forbli relevant i en verden hvor endring er svært viktig, sier Solberg.

Håndtere tvetydig informasjon

Statsministeren etterspør studenter som kan håndtere kompleks og tvetydig informasjon og som klarer å samarbeide på tvers av geografisk faglige og kulturelle grenser.

Næringslivsledere ønsker personer med evne til kreativ problemløsning og kritisk tenking, i tillegg til solid fagkunnskap.

– Det må utdanningssystemet dyrke frem. Min ambisjon for meldingen er at den skal legge rammer for kvalitet i utdanningen, at det blir en vane på alle universiteter og høyskoler, sier Solberg.

Hun understreker at dette ikke er et dugnadsprosjekt eller en engangssatsing, men en vane.

– Det at drømmen til en stipendiat kan være å bli en fremragende foreleser like fullt som en fremragende forsker, er noe universitetene i større grad må dyrke frem som ideal, sier hun.

Integrering gjennom utdanning

Statsministeren forklarer at det ligger både muligheter og utfordringer i integrasjons- og migrasjonsprosessen.

– Nøkkelen til god integrering er utdanning og arbeid. I 2015 ble det arrangert akademisk dugnad, men dugnad kan ikke vare evig. Man må inkludere innvandrere i høyrere utdanning, sier Solberg.

Hun mener en må la flyktninger bygge videre på den utdanningen de har fra hjemlandet og gjøre dette enda mer systematisk enn det gjøres i dag.

– Det er viktig at våre institusjoner har måter å bruke kompetansen man allerede har og ikke si at en må begynne på nytt igjen hele tiden. Det blir et for langt løp og vi blir for dårlige på integrering, sier hun.