Kompetansebygging ekstremt effektivt integreringstiltak

Mens Brochmann 1-utvalget i 2011 anbefalte langsiktig integrering gjennom samfunnets viktigste institusjoner, går Brochmann 2-utvalget inn for langsiktig integrering gjennom samfunnets viktigste institusjoner.

Les også: Innvandring kan true oppslutningen om velferdsstaten

Forskjellen siden sist kan ved første øyekast synes minimal. Men utvalgsleder Grete Brochmann viser til at de denne gangen har fått øynene opp for verdien av å heve kompetansen til innvandrere - ikke med hele utdanningsløp, som er både kostbare og tidkrevende, men med kortere kompetansehevende kurs som har til hensikt å tilpasse innvandrerens utdanningsbakgrunn til en mer "norsk utdanningsbakgrunn".

– Vi har gjort beregninger som viser at kompetanseøkning lønner seg. Det er ikke dermed sagt at det er en enkel løsning. Det kommer ikke til å bli enkelt fremover, men vi mener det er et stort forbedringspotensiale, sier Grete Brochmann.

Gevinsten kan bli ti ganger kostanden

Her er et eksempel fra utvalgets beregninger. Hvis en 26-år gammel flyktning med grunnskoleutdanning fra hjemlandet sitt kompletterer denne med en norsk grunnskoleutdanning i løpet av ett år, er nytten i form av økt økonomisk deltagelse og produksjon over ti ganger høyere enn kostnaden ved tiltaket. Denne kostanden er beregnet til det det koster med en skoleplass og tapt produksjon i det året kurset varer over. Samfunnet får altså igjen ti kroner for hver krone som investeres i opplæringstiltaket.

Det eneste som kreves for at dette skal fungere som tenkt, er at sannsynligheten for at 26-åringen kommer seg i en jobb, kommer opp på nivå med den samme sannsynligheten som en innvandrer med norsk utdanning har.

For høyere utdanning er gevinsten enda mye større. En flyktning med høyere utdanning fra utlandet som tar et år med norsk kompetanseheving slik at utdanningen tilsvarer en norsk utdanning, gir 30 kroner per krone brukt på opplæringstiltaket.

Det springende punktet her er hvor lang tid det tar flyktningen å gjennomføre kompetansehevingen. Hvis det kreves fire år, er gevinsten i stor grad borte både for påbygg til kompetanse tilsvarende norsk grunnskole og norsk høyere utdanning.