Kraftig vekst og «ursterk» økonomi

Det var en offensiv og særdeles fornøyd finansminister Andersson som kunne presentere ferske tall og prognoser for utviklingen i svensk økonomi i forbindelse med regjeringens budsjettkonferanse sist helg.

Magdalena Andersson forteller om en annen type svenske tilstander enn de vår egen innvandrings- og integreringsminister har tatt turen over Kjølen for å studere.

Best i vest

For mens «svenske tilstander» nok ikke har en positiv klang i Sylvi Listhaugs begrepsrepertoar, så kan den svenske sosialdemokratiske regjeringen notere seg for den kraftigste økonomiske veksten i Vest-Europa de siste par årene. Og oppturen vil fortsette, hevder en optimistisk regjering.

Når 2017 ebber ut, vil svenskenes BNP ha lagt på seg hele 3,6 prosent (sesongjustert) i løpet av året, ifølge det svenske finansdepartementets prognoser. Det er kun Irland og Malta som kan matche det i Vest-Europa, viser tall fra Eurostat.

Også i Norge går økonomien bedre, etter noen magre år på grunn av krisen i oljebransjen. Men veksten er beskjeden sammenlignet med våre yndlingsnaboer i øst.

De to siste kvartalene har BNP vokst med 0,7 prosent her på berget, viser ferske tall fra SSB. Prognosemakerne, blant andre DnB Markets, forventer en BNP-vekst på 2 prosent for Norge 2017.

Økt vekst

– Sverige befinner seg i en ny økonomisk situasjon. Vi har vendt store underskudd til overskudd ved å erstatte velferdskutt og skattelettelser med fellesinvesteringer. Sveriges nye økonomiske styrke kommer alle til gode, og offentlige finanser vil bli brukt til å ansette sykepleiere, leger, lærere og politi, forteller en fornøyd finansminister på en pressekonferanse sist torsdag.

Veksten i svensk økonomi foregår langs en bred front, ifølge Andersson. Spesielt sterk er utviklingen av investeringer i boligbygging, men svenskene både investerer og eksporterer mer enn på lenge.

Kan koke over

Også husholdningenes forbruk har økt kraftig i Sverige de siste par årene. Dette bidrar godt til veksten, men økonomer advarer mot den økende gjelden blant svenske husholdninger. Svensk økonomi er i ferd med å bli overopphetet, mener flere eksperter.

Den svenske økonomien blir stadig mer gloheit, og det koker under riksdagsbygningen, skriver den svenske storbanken SEB i sin nye konjunkturrapport i dag. Banken er imidlertid minst like bekymret for verdensøkonomien, som for den svenske.

– Jeg er egentlig pessimist i bunn. Men man må innrømme at verden går i riktig retning. Japan, Kina, Europa, Baltikum, Finland og Sverige har overrasket positivt. Listen over land som har utviklet seg sterkere enn mange har spådd, er ganske lang, sier Robert Bergqvist, SEBs sjeføkonom, til Dina Penger.

– Den sterke økonomiske utviklingen kommer til tross for politiske uroligheter, mener Robert Bergqvist. – Vi har stor politisk usikkerhet i USA, og vi har fortsatt politisk usikkerhet i Europa. Vi har Nord-Korea og Kinas forhold til sine naboer, så jeg vil absolutt ikke legge bort min politiske bekymring, men konstaterer at verdensøkonomien hittil har stått i mot ganske så bra, sier han.

Rekordhøy sysselsetting

Men den svenske regjeringen lar seg foreløpig ikke affisere. Reformer på arbeidsmarkedet og økte offentlige investeringer har bidratt til veksten, og vil fortsette neste år, heter det.

Arbeidsledigheten i Sverige er også på nedadgående, skal ifølge Andresson og hennes folk ende på 6,6 prosent ved utgangen av 2017, og fortsette nedover til 5,9 prosent i løpet av neste år.

Når det gjelder lav arbeidsledighet så «leder» Norge fortsatt med god margin til svenskene. De siste ledighetstallene fra SSB viser at ledigheten per 23. august er nede i 4,5 prosent.

Men det er likevel sysselsettingsgraden den svenske finansministeren er mest stolt av. Dette begrepet som Arbeiderpartiet her hjemme nærmest desperat bruker for alt det er verdt i valgkampen, da arbeidsledigheten jo har gått ned den siste tiden med Erna Solberg som statsminister.

Sysselsettingen i Sverige er på sitt høyeste nivå siden 1992 og ligger i dag på 67,9 prosent. Andelen i jobb skal videre opp over 68 prosent de neste to årene, framhever finansminister Andersson.

I Norge ligger sysselsettingsgraden i dag på 67,0 prosent, etter flere år med nedgang. I 2006 var 72,3 prosent av alle mellom 16 og 74 år sysselsatt, så her har svenskene tatt igjen og gått forbi oss nordmenn.

– Analytikere fra Institutt for økonomisk forskning viser at den beste måten å øke veksten og skape nye arbeidsplasser, er å satse på velferd og offentlige investeringer. Det skal vi fortsette med. Arbeidsløsheten skal videre ned, og alle som kan jobbe, skal jobbe, konkluderer finansminister Magdalena Andersson.