Samfunn

Aleppo 9. mars 2017. Bildet viser at folk har begynt å gå i gatene igjen i den ødelagte byen som ble gjenerobret av syriske styrker i desember 2016.

Rapport: Dette må Europa gjøre med innvandringsproblemet sitt

Selv om krigen i Syria kan få en løsning som stopper de store strømmene med flyktninger fra regionen, er det ingen grunn til å forvente lavere innvandringspress på sikt.

Publisert Sist oppdatert

Det er en av konklusjonene i en rapport fra den innflytelsesrike pan-europeiske tenketanken CESIFO som blant annet den danske økonomiprofessoren Torben Andersen har vært med på å utforme.

I rapporten pekes det på at flyktningstrømmen i 2015 kan sammenlignes med strømmen av flyktninger fra Bosnia på 90-tallet, men at det for europeere flest er en viktig forskjell. Mens Bosnia ble sett på som et europeisk problem, er dagens flyktninger resultat av handlinger som tilsynelatende har lite med Europa å gjøre.

At de kom i en periode hvor mange europeiske land heller ikke hadde en sterk økonomi med god jobbvekst, gjorde problemet enda vanskeligere politisk.

Dessuten kom flyktningene ikke bare fra Syria, som fikk mye medieoppmerksomhet, men også fra Nord-Afrika og Sahel-regionen. Det skapte en oppfatning om at ikke alle hadde rett på asyl, men forsøkte å få tilgang til europeiske velferdstjenester uten et velbegrunnet humanitært behov.

Mer, ikke mindre innvandring med tiden

Rapportforfatterne tror innvandringspresset vil opprettholdes i tiårene fremover, først og fremst på grunn av sterk befolkningsvekst i Afrika, som med stor sannsynlighet vil legge ytterligere press på nasjonale institusjoner i flere av disse landene.

Det vil igjen kunne føre til sårbare politiske situasjoner som kan gi nye flyktningkriser. Klimautfordringen vil også tilta i styrke og medføre at store landområder blir vanskeligere å leve i.

Trenger nye løsninger

Men akademikerne bak rapporten mener en stenging av grensene til Europa er en kortsiktig og korttenkt løsning på problemet. De ønsker seg en mer gjennomtenkt strategi på tvers av EU-landene.

Et eksempel er avtalen med Tyrkia om å ta brorparten av flyktningene fra Syria i bytte mot økonomisk støtte og visa-frihet for tyrkiske borgere. Ifølge rapporten er dette en god avtale. Tyrkia er et land med vekst som EU vil ha nytte av å samarbeide med, men samtidig er det også vanskelig å gi tyrkerne passfrihet uten å kreve en styrking av landets arbeid med menneskerettigheter, tror forfatterne, siden mangel på rettigheter gir grobrunn for at tyrkiske borgere vil flytte til Europa i store antall.

Rapporten peker på en rekke tiltak som kan bidra til å styrke unionen til å takle innvandring og flyktningspørsmål bedre i fremtiden.

  • EUs medlemsland må unngå politikk som kan bidra til å intensivere krisen i destabliserte land eller bidra til å skape nye problemområder

  • EUs medlemsland bør forebygge fremtidige kriser

  • Det europeiske asylsystemet trenger oppussing. Dagens praksis og regler er tilpasset mye lavere antall flyktninger enn det man faktisk mottar.

  • Man trenger nye løsninger for å møte flyktningenes forventninger samtidig som man sikrer at folk med reelle humanitære behov for den hjelpen de trenger.

  • Det er behov for et nettverk med sentre som kan behandle asylsøknader utenfor EUs grenser tett på konfliktområdene.

  • Asylbyrden må deles likt og etter størrelsen på landenes økonomi.

Powered by Labrador CMS