Samfunn
Spent foran den planlagte folkeavstemningen i Catalonia
Spenningen øker foran den planlagte folkeavstemningen i Catalonia søndag, men få tror på noen valgsuksess. Spørsmålet er hvor høyt konfliktnivå det blir.
Spanske sikkerhetsstyrker startet allerede tidlig denne uka jobben med å forsegle valglokalene for den planlagte folkeavstemningen som er forbudt ifølge den spanske grunnloven.
Fra før har politiet beslaglagt valgmateriale og stemmesedler, og påtalemyndigheten har truet katalanske ordførere som stiller lokaler til disposisjon for valget med rettsforfølgelse.
- Les mer: Skrev grunnlov – stilt for retten
Valgkommisjonen som ble satt opp av de katalanske separatistene har trukket seg etter at Spanias forfatningsdomstol truet med å ilegge dem saftige dagsbøter.
Katalanske separatister mener likevel at valget vil gå av stabelen.
– Folk vil strømme ut for å stemme, og avstemningen vil foregå fredelig. Jeg er ikke i tvil, sier ministeren for utenrikssaker i Catalonia, Raul Romeva til nyhetsbyrået AFP. Romeva er også leder i bevegelsen «Sammen for ja».
Både lokalmyndighetene i Catalonia og sentralmyndighetene i Madrid har håndtert denne saken veldig, veldig dårlig
Vil forhindre
Spanske myndigheter er på sin side fast bestemt på å forhindre at stemmegivning finner sted, og stadig færre mener det er noe realisme i valgplanene.
– Det blir ikke mulig med folkeavstemning. Det vil ikke finnes funksjonærer eller lokaler. Både spansk og katalansk politi vil hindre alle forsøk, sier Spania-ekspert, førstebibliotekar Jose Maria Izquierdo ved Universitetet i Oslo.
Han håper det ikke blir mange sammenstøt.
– Men søndagen blir uansett en kjempestor frustrasjon. Både lokalmyndighetene i Catalonia og sentralmyndighetene i Madrid har håndtert denne saken veldig, veldig dårlig, mener han.
Det er ikke flertall i Catalonia for løsrivelse. Men de fleste vil ha større råderett over egne ressurser
Kjernekonflikt
Kjernen i konflikten er at katalanerne ønsker større selvråderett, på linje med baskerne, som i motsetning til katalanerne styrer over egne skattepenger.
– Det er ikke flertall i Catalonia for løsrivelse. Men de fleste vil ha større råderett over egne ressurser, sier Izquierdo.
Meningsmålinger har vist at rundt 80 prosent av katalanerne ønsker en folkeavstemning, men bare rundt 30 prosent av dem er for selvstendighet. 20 prosent vil beholde systemet slik det er i dag, mens 50 prosent vil ha et nytt forhold til Spania – uten å løsrive seg.
-Katalanerne vil ha en lovlig avstemning, ikke den som er tillyst søndag. De katalanske nasjonalistene har nørt opp under nasjonalismen og radikalisert konflikten. Det samme har Madrid, som ikke har vært villige til å diskutere skattespørsmålet, sier Izquierdo.
Det er nå opprettet en kommisjon i Spania som skal diskutere forandringer i grunnloven.
– Håpet er at dette blir en kommisjon som gjør vedtak og ikke bare snakker. Spania trenger å finne en løsning på disse spørsmålene, sier han.
Arbeidsledighet og korrupsjon
Izquierdo tror ikke konflikten vil skape konflikt i Spania for øvrig. Landet er en føderal stat med autonome regioner, og vant med sterk nasjonalisme.
– Meningsmålinger fra tidligere i år viser at de fleste spanjoler er mest bekymret over arbeidsledighet og politisk korrupsjon. På siste plass kom bekymringen for nasjonalisme.
– Spørsmålet er nok mer konfliktskapende innad i Catalonia. Der er familier splittet, sier han.
Hva som skjer etter søndagen? Izquierdo tror på nyvalg i Catalonia, men at Mariano Rajoys høyreregjeringen i Madrid blir sittende – enn så lenge, selv om også den, ifølge Izquierdo, både mangler legitimitet og tillit.