– Sterkere krav til å ­prioritere enn vi er vant med

Arbeiderpartiet lanserte onsdag sin en egen «alternative perspektivmelding». Det har ikke skjedd før i norsk politikk, og mange hadde møtt opp da denne «skyggemeldingen ble lansert i Oslo onsdag kveld.

Fasiten er at det egentlig ikke er en ny perspektivmelding Arbeiderpartiet her kommer med, det er mer et politisk tilsvar på de utfordringene Perspektivmeldingen trekker opp for Norge fram mot 2060.

– Dette er ikke en kritikk av analysene i Perspektivmeldingen, men et forsøk på å svare på de utfordringene den trekker opp med vår politikk. For svarene regjeringen gir er svært dårlige, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Les mer om Perspektivmeldingen 2017:

• Regjeringer går – perspektivene består
• De viktige premissene
• Finansdepartementet forteller oss hva som er viktig her i verden

Mindre handlingsrom

Vi har hørt de advarslene Perspektivmeldingen trekker opp tidligere: Flere eldre, flere innvandrere uten jobb, lavere produktivitetsvekst og flere som faller utenfor arbeidslivet. Legg til at teknologiutviklingen vil skape større forskjeller og føre til at mange av dagens jobber rett og slett vil forsvinne og bli automatisert, så har du en grov skisse av en dyster framtid.

Støre oppsummerer bildet med å peke på den hovedutfordringen framtidens politikere dermed får mellom hendene:

– Det økonomiske handlingsrommet blir mindre og trangere. Det blir nærmest borte, dersom man ikke tar grep allerede nå.

Det handlingsrommet Støre snakker om er statens inntekter minus statens utgifter – det staten har «å rutte med».

– Vi vil få et sterkere krav til å prioritere enn vi er vant med i norsk politikk, konstaterer Jonas Gahr Støre.

Mange kjente toner

For å få landet på rett kjøl, trengs det mye sterkere lut enn regjeringens skattelettelser og byråkratiserende reformer, mener Arbeiderpartiet. De lanserte sin «skygge-perspektivmelding» under et arrangement i regi av tankesmien Agenda i Oslo onsdag kveld. Så veldig mye nytt, hadde vel verken Støre eller finanspolitisk talskvinne Marianne Martinsen å komme med: De fleste tiltakene er klippet fra partiets ferske partiprogram. Det handler mye om kompetansereform for arbeidslivet, aktivitetsreform for unge og en «effektiv men sterk offentlig sektor».

Støre er, som alle norske politikere, også bekymret for den fallende produktivitetsveksten.

– I Stortinget sa Erna Solberg nylig at regjeringen arvet et «beist» av den rødgrønne regjeringen. Dette beistet var altså lavere produktivitetsvekst. Men siden de blå-blå tok over har produktivitetsveksten falt enda mer, sier Støre, som peker på at Finansdepartementet har nedjustert produktivitetsveksten fram mot 2060 fra 1,8 til 1,5 prosent i årlig gjennomsnitt sammenlignet med forrige perspektivmelding.

– Sett i sammenheng med at andelen sysselsatte synker, er dette sterkt urovekkende. Dersom sysselsettingen går videre ned vil det gjøre inndekningen i de offentlige finansene enda verre, mener Jonas Gahr Støre.

Skattestøtte fra Financial Times

Skattepolitikken til regjeringen får som vanlig det glatte lag når Støre snakker i en større forsamling.

– Skattepolitikken er nesten ikke omtalt i Perspektivmeldingen. Det er en stor mangel, mener Støre. Som kjent mener han og Ap at de skattelettelsene regjeringen har gjennomført, og sier den ønsker å gjennomføre, ikke møter de utfordringene Perspektivmeldingen skisserer. I sin alternative Perspektivmelding sier Arbeiderpartiet at de vil «øke statens inntekter og skattesystemets fordelingsprofil gjennom en moderat skatteøkning på de høyeste inntektene og formuene».

Så vil det vel etter hvert bli et politisk bikkjeslagsmål om definisjonen av «de høyeste inntektene».

Støre mener å ha funnet støtte for sitt skattesyn fra uventet hold. Han viser til den britiske avisen Financial Times, der den profilerte og ikke akkurat svært radikale kommentatoren Martin Wolf mener det er på tide at Storbritannia vurderer å heve skattenivået. I en kommentar 18. mai i år, skiver Wolf: «It is time for Britain to talk about raising taxes».

Handlingsregel-tillegg?

Arbeiderpartiet varsler også at det vil bli viktigere å passe på statens penger i årene som kommer. Blant annet vil de vurdere å innføre en tilleggsregel til handlingsregelen som ikke utelukkende knytter seg til avkastingen av fondet. I dag er det jo som kjent «lov» til å bruke opp til 3 prosent av oljefondets avkasting. Men dersom de internasjonale aksjemarkedet svinger sterkt eller man får store endringer i valutaverdier, så kan det slå skjevt ut, og føre til store svingninger i selve verdien på oljefondet. Arbeiderpartiet sier de vil vurdere en tilleggsregel som «glatter ut» slike svingninger ved at det maksimale man kan bruke av oljefondet er tilpasset en slags «normalsituasjon». Altså at de kan bruke omtrent like mye penger hvert år, uavhengig av svingninger i markedet.

Dette er nok velkomne tanker hos mange fagøkonomer, men det er fare for at det blir noe vanskeligere å selge inn – og forklare for «folk flest».

Klar tale

Under seansen hos Agenda onsdag, var blant andre seniorforsker ved Frisch-senteret, Knut Røed, invitert til å kommentere Arbeiderpartiets «Alternative perspektivmelding». Røed, som jo har utarbeidet mange av de politiske tiltakene Arbeiderpartiet ønsker å gå til valg på – blant annet den såkalte aktivitetsreformen for ungdom – er krystallklar i sin beskjed til Støre og hans folk:

– Hvis vi ikke gjør noe, vil noe bryte sammen, sier Røed, som er opptatt av arbeidsstyrken vår. Vi må få flere folk i arbeid, er hans diagnose for framtidens utfordringer.

Og ifølge Røed er det ikke blant de friskeste eller mest effektive vi kan hente ny arbeidskraft. Det er blant den gruppen som gjerne blir omtalt som «de som faller utenfor».

– Skal vi få disse folkene inn i arbeidslivet, så må vi tenke nytt og annerledes. Blant annet om produktivitet. For den enkelte bedrift vil nemlig produktiviteten falle, dersom flere av disse blir ansatt. Men for samfunnet er det dyrere å ha dem gående på trygd eller andre ytelsesordninger, konstaterer Knut Røed.

En løsning på dette problemet er å senke lønningene for store grupper arbeidstakere, slik at etterspørselen etter dem vil øke. Men det er ingen løsning for Arbeiderpartiet. Heller ikke Knut Røed er særlig fan av å økte lønnsforskjeller.

– Det er fattigdomsløsningen. Da vil forskjellene i samfunnet øke. Det vi må få til er å heve kompetansen for alle arbeidstakere, også de som i dag står utenfor. Da blir alle mer produktive, sier Røed.