Svenskene vil bremse privatiseringen

I Sverge har man i årevis hatt private og kommersielle leverandører både innen helse og omsorg, så vel som skole og utdanning.

Men i de siste årene har debatten om kvaliteten på disse tjeneste blusset opp, blant annet på grunn av at Svenske skoler har falt på den såkalte Pisa-rangeringen.

I november 2016 ble det på oppdrag fra regjeringen lagt fram en svensk offentlig utredning som beskriver framveksten av private leverandører innen helse, utdanning og omsorg. «Ordning och reda i välfärden» heter monsterrapporten på 850 sider. Den gir en grundig dokumentasjon på konsekvensene av kommersialiseringen i svensk velferd.

Les mer:

• Velferdssektoren er superlønnsom
• Både bestemor og lillegutt på anbud

Analysebyrået Defacto har på oppdrag fra For velferdsstaten og Fagforbundet i Oslo laget et notat der de oppsummerer de viktigste funnene og forslagene i fra den svenske utredningen «Ordning och reda i välfärden».

Ifølge Defacto sier utredingen blant annet følgende:

• Det har vært en voldsom vekst i det offentliges bruk av private velferdsfirmaer i Sverige.
• Den store veksten skyldes først og fremst økende bruk av kommersielle selskaper. Det er knapt noen økning i virksomheter som drives av foreninger og andre ideelle organisasjoner. Rapporten viser helt entydig at det skjer en monopolisering, en stadig større andel av de private tjenestene leveres av noen få, store foretak.
• Eierne av kommersiell velferdsvirksomhet tar ut betydelige «övervinster», definert som profitt ut over det normale. Utredningen beregner at de private virksomhetene i velferdssektoren har en avkastning på drøyt 25 milliarder, av dette er hele 20 milliarder kroner «övervinst», altså mer enn man normalt får i avkastning for tilsvarende kapitalinnsats io det ordinære næringslivet.
• På en investering på 100 kroner tjener et middels velferdsselskap 47 kroner hvert år. Gjennomsnittlig gevinst i tjenestesektoren i Sverige er vesentlig lavere, bare 10 kroner, heter det i den svenske rapporten. Avkastningen er aller høyest i «sociala insatser», men også i utdannings- og omsorgstjenestene er avkastningen vesentlig høyere enn i øvrig tjenestesektor.
• Det finnes ikke dokumentasjon på at de private bidrar til økt mangfold verken i omsorgs- eller utdanningssektoren. Da friskoler fikk slippe til på 1990-tallet sa den daværende regjeringen at «skoler med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn skulle øke i antall». Det har ikke skjedd. I stedet er det de store kommersielle skoleselskapene som driver flest skoler.
• Det finnes heller ikke dokumentasjon på økt kvalitet som følge av privatiseringen. Det mangler kunnskap på mange områder. Det finnes lite forskning på forskjellene mellom kommersielle og ideelle private virksomheter. De som finnes, viser generelt små forskjeller på virksomhetsnivå. Konkurranse og flere private utførere har derimot negative effekter på kvaliteten på samfunnsnivå. Privatisering har f.eks. bidratt til økt segregering, altså større ulikheter i tilbudene eller i tilgangen til tjenestene.
• Effektiviseringsgevinster kommer ikke allmenheten til gode, men blir i stedet tatt ut som profitt. På vanlige markeder kan prisreduksjoner på grunn av effektiviseringer komme kundene til gode. Slik er det ikke nødvendigvis i velferdssektoren.

Utredningen foreslår blant annet at

• Det innføres en formell godkjenningsordning for private skoler, barnehager, sykehus, hjemmehjelpsfirmaer osv. Som mottar offentlige overføringer til drift av velferdstjenester.
• At virksomheter som vil motta offentlige overføreringer må akseptere et krav om begrenset driftsresultat. Utredningen viser også til at EU-reglene gir muligheter til å prioritere ideelle organisasjoner innenfor velferden. Det kan derfor gis direkte støtte til de ideelle virksomhetene.
• Utredningen anbefaler at det arbeides videre å koble frivillige initiativer med offentlig finansiering og at det åpnes for konkurranse der kun ideelle får delta.

Kilde: «Ordning och reda i välfärden», Defacto.