Vil styrke sikkerheten ved å gjøre sensitiv informasjon lettere tilgjengelig for private

Som Dagens Perspektiv meldte tidlig denne uken, la regjeringen frem sitt forslag til en splitter ny sikkerhetslov fredag. Eksisterende lov ble vedtatt i 1989, og gjenspeiler ikke dagens trusselbilde.

Det nye lovforslaget tar blant annet for seg terrorsikring og beredskap i både offentlige og private virksomheter. Under pressekonferansen bekreftet statsminister Erna Solberg at loven omfatter mange av elementene om terrorsikring som Stortinget skal diskutere bak lukkede dører neste uke.

Og mens folket stenges ute når deres valgte representanter diskuterer nasjonens sikkerhet, inviterer regjeringen private selskaper inn i arkivene med sikkerhetsgraderte opplysninger.

Vil dele sikkerhetsgradert informasjon

«Virksomheter som nå vil falle inn under den nye sikkerhetsloven vil lettere kunne få tilgang til sikkerhetsgraderte opplysninger om aktuelle trussel- og risikovurderinger,» heter det i en offisiell uttalelse om lovproposisjonen.

Regjeringen mener slik informasjon kan være avgjørende for valg av sikkerhetstiltak som virksomhetene må foreta. I loven foreslås også en ny form for adgangsklarering av personer, som kan brukes i stedet for tradisjonell sikkerhetsklarering. Dette innebærer en enklere klareringsprosedyre, opplyser regjeringen.

Men den utvidede tilliten til private selskaper kommer med en pris.

For å sikre at sensitiv informasjon ikke havner i hendene på uvedkommende, inkluderer lovforslaget en ny bestemmelse om eierskapskontroll.

Dette innebærer at den som vil gjøre et oppkjøp i en virksomhet som er underlagt loven, kan bli nektet å gjennomføre kjøpet dersom overtagelsen «kan medføre en risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.»

Under pressekonferansen la Solberg spesielt vekt på selskaper som driver med cyber, samt produksjon, forsyning eller formidling av energi som spesielt viktige samfunnsfunksjoner, og dermed ekstra utsatte for eventuelle angrep.

Se pressekonferansen her:

Følger ekspertenes anbefalinger

Lovproposisjonen er en oppfølging av anbefalinger fra det såkalte Sikkerhetsutvalget, eller Traavik-utvalget, som leverte sin utredning til regjeringen i fjor.

De anbefalte blant annet at:

– Lovens virkeområde bør utvides og samtidig være mer målrettet. Virksomheter som er av kritisk betydning for at grunnleggende samfunnsfunksjoner skal kunne opprettholdes, bør underlegges loven uavhengig av eierskap eller organisasjonsform. En forutsetning for en slik utvidelse er at lovens krav har en funksjonell innretning som kan tilpasses den enkelte samfunnssektor.

– Loven bør pålegge norske myndigheter en rådgivningsplikt overfor virksomheter som omfattes av loven, og en plikt til å legge til rette for at sikkerhetsrelevant informasjon deles med berørte aktører.

– Det bør etableres en mekanisme for å kontrollere og i ytterste konsekvens stanse utenlandske oppkjøp av selskaper som er av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.

Dermed følger statsministeren anbefalingene fra sin sikkerhetsrådgiver, utvalgsleder Kim Traavik, til punkt og prikke.

Kostnader

I sin høringsuttalelse til NOU-en fra Traavik-utvalget advarte blant andre Energi Norge om at, selv om tverrsektoriell koordinering og informasjonsutveksling er fornuftig, kan det «medføre uklare rolle- og ansvarsforhold, økt byråkratisering og manglende kostnadskontroll. Mange av høringsuttalelsene fra private, men også offentlige aktører, pekte på manglende informasjon om hvordan eventuelle kostnader som ekstra sikkerhetstiltak vil medføre, fordeles.

I dag er det ingen kompensatoriske ordninger for virksomheter som er underlagt loven, og som påføres kostnader for å oppfylle lovens krav. Hovedregelen er at virksomhetene selv dekker disse kostnadene.

I lovproposisjonen skrives det at «enkelte høringsinstanser frykter økt byråkratisering og økte administrative kostnader med rapportering fra tilsyn.» I departementets vurdering skrives det imidlertid at Departementet de i likhet med utvalget mener det «ikke er formålstjenlig å spesifisere eventuelle kompensatoriske ordninger i loven.»

Departementet vil likevel vurdere om det er behov for eventuelle kompensatoriske ordninger i det videre arbeidet med gjennomføring av sikkerhetsloven. Det presiseres imidlertid at eventuelle økte utgifter tilknyttet kompensatoriske ordninger må dekkes innenfor den enkelte samfunnssektor.