Den lange ­marsjen

Det er heller sjelden at Angela Merkel ikke får viljen sin i Det europeiske rådet. Nylig advarte kansleren mot at Kina i økende grad kjøper opp europeisk nøkkelindustri. Den kinesiske overtakelsen av Robot-produsenten Kuka i den tyske byen Augsburg i Bayern hadde allerede skapt overskrifter.

• BAKGRUNN: Tester ut ny makt i Djibouti

Merkel etterlyste en europeisk ordning for å kunne kontrollere kinesiske investeringer på en bedre måte.

Forslag om investeringskontroll

Hennes formanende ord ga imidlertid ikke det ønskede resultatet. Tvert imot: Formuleringen i dokumentet ble enda mer utvannet under EU-toppmøtet. Drivende krefter bak aksjonen var blant annet Hellas og Tsjekkia, begge EU-medlemmer som har et spesielt nært forhold til Kina.

EU-rådets konklusjoner fra forrige juni kan muligens gå inn i EU-historien som et historisk dokument – som første bevis på hvordan den kinesiske regjeringen har påvirket en avgjørelse i et viktig EU-organ i sin favør.

Nå har Kina aldri vært spesielt pysete når det gjelder å få gjennomslag for sine interesser, og gjøre enkelte land medgjørlig – med penger. I mellomtiden spiller makthaverne i Beijing imidlertid med en høyere innsats. Ved hjelp av hjelpsomme europeiske regjeringer vil Beijing helst sitte ved samme bord når det fattes beslutninger i Brussel.

Det er konklusjonen i en studie som forskningsinstituttene Mercator Institute for China Studies og Global Public Policy i Berlin har gjennomført. De undersøkte den kinesiske Europa-strategien. Funnene som nylig er publisert, er entydige: «Kina banker ikke bare på Europas dør. Landet befinner seg for lengst bak den».

Påvirker EUs beslutninger

I motsetning til Russlands anstrengelser om å manipulere den europeiske offentligheten med falske nyheter, har nesten ingen lagt merke til Kinas lange marsj inn i EUs institusjoner.

– Og det til tross for at man burde ta Kina langt mer på alvor enn Russland. For landet går mye smartere fram, sier Kristin Shi-Kupfer, en av rapportens medforfattere.

For eksempel når det gjelder å unngå en fordømmelse ved brudd på menneskerettigheter. Ungarn vegret seg i mars 2017 å undertegne et felles brev der EU ville fordømme torturen som fengslede kinesiske advokater ble utsatt for.

Kort tid etter blokkerte Hellas en EU-uttalelse overfor FNs menneskerettighetsråd. Nå er det fare for at dette gjentar seg, for i mars skal det tas nye avgjørelser om Kina, rapporterer EU-diplomater.

EUs økende splittelse gjør kinesernes anstrengelser enklere. Land som Hellas lider under følgene av eurokrisen og er tilsvarende mottakelige for kinesiske investeringer. Det statlige kinesiske rederiet Cosco sikret seg i 2016 aksjemajoriteten i Pireus havn. «Ny silkevei» heter 900-milliarder-dollar-prosjektet der Kina vil knytte Europa og Asia tettere sammen. For eksempel gjennom utbyggingen av jernbanen mellom Beograd og Budapest.

I tillegg kommer at «hardlinere» som Viktor Orbán i Ungarn og Tsjekkias president Miloš Zeman står Kinas autoritære økonomiske og politiske modell også ideologisk forholdsvis nær.

– En betraktelig del av verden vil ikke la seg belære av vestlige industrinasjoner når det kommer til menneskerettigheter og markedsøkonomi, sa Orbán da han var på besøk i Beijing i mai i fjor.

Behov for felles Kina-politikk

Store EU-stater er ikke helt uskyldige i denne utviklingen. Også fordi Tyskland nidkjært har voktet over sin tilgang til Kinas markeder, søker østeuropeerne etter egne veier.

– Vi trenger en felles europeisk Kina-politikk, krever derfor tyske Reinhard Bütikofer, medlem av EU-parlamentet for De Grønne.

For Merkels idé om investeringskontroll kan dette komme for sent. For tiden er det fullstendig åpent om en slik lov kan bli vedtatt i år – som opprinnelig planlagt. Kommisjonsansatte frykter allerede at forslaget ikke får det nødvendige flertallet i EU-rådet. Årsak: antallet Kina-venner er for stort.

© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.

SPIEGEL+DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.

---