En bitcoin, takk!

Hva bedre kan beskrive galskapen enn «hypen» om kattungene: de er fargerike, søte og rare. Og enhver er unik. Det sørger algoritmene for som produserer dem.

I naiv tegneseriestil «pynter» kattene samlekortbilder. Du kan sørge for at et kattepar får unger. Da har du tre samlekort.

Det lyder som en moderne variant av de kjente samlekort av fotballspillerne, men det finnes en forskjell. Ett av kortene skiftet eier for noen uker siden, på markedsplassen til nettsiden cryptokitties.io – for rundt 100.000 dollar (over 850.000 kroner). Mindre etterspurte eksemplarer kan fås for under ti dollar.

Det er imidlertid ikke mulig å få kjøpt dem med så kjedelig «normalvaluta» som dollar eller euro. Skal du kjøpe noe her, trenger du en virtuell valuta ved navnet Ethereum, eller «ether».

Virtuelle penger – en illusjon?

Den har akkurat lagt bak seg en av de beste ukene i sin unge historie, også takket være «kattunge-hypen». I starten av 2017 var én ether verdt rundt åtte euro. I løpet av sommeren hadde verdien steget til 300. I midten av desember måtte du ut med mer enn 600 euro.

Uansett hvor spesiell «hypen» rundt kattebildene måtte være: den symboliserer galskapen som i disse dager avspiller seg rundt de såkalte kryptopengene. De kalles krypto fordi de baserer seg på kodingsteknikker, og fordi de er rent virtuelle – en illusjon. Kursverdiene til disse digitale pengeenhetene har de siste ukene skutt fart i et tempo som kan ta pusten fra de fleste. Og de når stadig nye topper.

En børsnotert bedrift, med sete i den fredelig-søvnige byen Herford i det tyske fjellområdet Teutoburger Wald, ligger i hypens sentrum. Oliver Flaskämper handler på bitcoin.de, med en av de heteste, økonomiske varene som finnes for tiden: med computerpengene ved samme navn – «moren» til alle kryptovalutaene.

45-åringen er grunnlegger og administrerende direktør til den eneste tyske bitcoin-børsen. Flaskämper profitterer på hypen, men den bekymrer ham også.

– Nylig hadde vi 10.000 nye brukere som registrerte seg, på én dag, sier entreprenøren som beskjeftiger ti ansatte. Nå jakter han på flere.

På en måte er hans virksomhet enda mer absurd enn den med kattungene, som tross alt ser søte ut. Flaskämper derimot handler bare med rekker av sifre og bokstaver.

Men de er blitt stadig mer verdifulle i det siste. Ikke bare hos Flaskämper, men på bitcoin-markedsplasser over hele verden. På noen asiatiske børser lå kursen for en enkel bitcoin periodevis allerede på over 20.000 dollar, for så å falle bratt med et par tusen.

Noe for tekno-geeks og kjeltringer?

Inntil nylig ble kryptovalutaene i beste fall sett på som noe for unge, tekno-gale nerder og gamblere. Eller for kriminelle, som helst vil foreta sine pengeoverføringer diskret, og under radaren til myndighetene.

Men bitcoins skitne image var aldri rettferdig. Dens grunnidé, som av én eller flere anonyme oppfinnere ble beskrevet på ni sider under pseudonymet «Satoshi Nakamoto», er nemlig en stor sak: en blanding av et innovativt, teknisk konsept og pengenes filosofi – med en banebrytende, forstyrrende kraft.

På basis av dette konseptet produserte oppfinnerne, eller oppfinneren, i januar 2009 den første «genesis-blokken» til den nye valutaen – og de første 50 bitcoins. I den la de, som det er vanlig når grunnstein legges i den fysiske verden, en utgave av London-avisen «Times» fra 3. januar. I den avisen skrives det om den andre redningsplanen for britiske banker etter finanskrisen.

Budskapet var tydelig: Her finnes et system som ikke lenger trenger feilbarlige, midlertidige institusjoner som banker, sentralbanker eller private investeringshus. Midt oppe i en av de dypeste tillitskrisene til det eksisterende finanssystemet lanserte Nakamoto og co sitt motforslag.

«Tillitsproblemet» er gjennom bitcoin blitt løst teknologisk, heter det i stiftelsespapiret. Kryptografi gjør institusjoner overflødig ved pengeoverføringer. Bitcoin er raskere, mer effektivt og sikrere.

De tradisjonelle finansaktørene har lenge undervurdert konseptet, og smilt av det. Tillit? Til anarkistiske teknofreaks' tankeslott? Dette hovmodet er nå borte, til tross for alle de unektelige usikkerhetene.

Siden bitcoin-kursen passerte prisen til én unse gull på vårparten, har mange sluttet å le. I skyggen av bitcoin nådde i det siste også alternativer som litecoin, Iota og altså Ethereum nye høyder. Sistnevnte har utviklet seg til den nest viktigste kryptovalutaen. I det fullstendig overopphetede kryptomarkedet ser for tiden alt ut til å være mulig – flere kursfyrverkerier, men også radikale fall og totaltap.

Storinvestorer, som de amerikanske Winklevoss-tvillingene, som selv driver en børs og som akkurat er blitt feiret som «kryptomilliardærer», fantaserer om kurser som vil fortsette med å ti- eller tjuedobles. Noen ser til og med for seg at én bitcoin passerer verdien av én million dollar. Akkurat som hos brødrene kommer slike prognoser ofte fra folk som tjener massivt på prisøkninger, og som derfor har stor interesse av å fyre opp under etterspørselen.

Hvordan håndtere de nye pengene?

Men også stemmene til dem som advarer, blir høyere. I Tyskland gir sentralbanken, finanstilsynet og landets største bank, Deutsche Bank, i praksis kun én anbefaling til privatkunder: Hold dere unna!

Økonomieksperten Isabel Schnabel frykter allerede at et betydelig prisfall «kan gå utover hele det finansielle systemet». Også den amerikanske nobelprisvinneren Joseph Stiglitz har vært kritisk, og hevdet at han «ikke kan se noen sosial verdi», og krevd et forbud.

Ikke alle som advarer, er nøytrale. Det handler om deres makt, deres fortolkningsrett, deres virksomhet.

Nå ser de dominerende aktørene av den «gamle» finansverden etter en måte å håndtere det nye på.

Sentrale bankfolk må spørre seg hvordan de skal møte konkurransen fra nettet. Finanstilsynet i Japan tillot på vårparten i fjor bitcoin som betalingsmiddel. Den amerikanske sentralbanken (Fed) har allerede eksperimentert med en «fedcoin», og i Sverige vurderer Riksbanken innføringen av en e-krone.

For å beholde kontrollen over utgivelse og styring av valutaer, vil sentralbankene samkjøre sin framgangsmåte. I løpet av første halvår 2018 skal Banken for internasjonale oppgjør, som består av sentralbanker over hele verden, legge fram et notat i hvilket det beskrives hvordan kryptovalutaene skal håndteres.

En maktkamp på trappene

Det later altså til å gå mot en maktkamp mellom det nåværende statsmonopolet som trykker pengene og styrer pengepolitikken og den nye, anarkistiske verden til de virtuelle valutaene. Sistnevnte er, til tross for sin spektakulære vekst, til sammenligning fortsatt en dverg å regne. Dens samlede markedsverdi ligger for tiden under én billion dollar. Apple-konsernet har en større børsverdi enn alle de nye pengeenhetene.

Likevel ser det ut som om en kritisk terskel for lengst er passert. Fenomenet vil neppe bli borte – selv om bitcoin skulle kollapse.

Allerede nå har datamyntens grunnleggende teknologi, «blockchain», utløst et skred av innovasjon i den globale finansindustrien. Denne blokk-kjeden er ikke noe annet enn en databank som drives på mange datamaskiner samtidig.

I den blir transaksjoner lagret. Ikke enkeltvis, men i blokker som blir forbundet med hverandre. Derfor navnet «blockchain».

Bitcoins og andre virtuelle pengeenheter er bare ett bruksområde av mange. Også enhver form for attester kan lagres der – og hele offentlige registre. Sverige og Honduras for eksempel jobber man for tiden med å registrere eiendommer ved bruk av blockchain – som en digital grunnbok som ikke lar seg forfalske.

På basis av denne teknologien oppstår en mengde forretningsmodeller. Mange ser på dette som en oppfinnelse som kun kan sammenlignes med internett, eller boktrykkmaskinen til Johann Gutenberg.

Tyskerne og kryptohypen

Den som vil måle bitcoins feberkurve i Tyskland, kan gjøre det i en bakgård i bykvartalet Maxvorstadt i München. Der har Matthias Kröner sitt kontor. Han er sjefen til Digitalbank Fidor. I tre år har han allerede samarbeidet med bitcoin.de, Flaskämpers markedsplass. Den som ikke vil famle rundt på internasjonale webbørser, har vanskelig for å komme utenom disse to.

– Det er brutalt, det som skjer på grunn av bitcoin akkurat nå. Kundene løper oss ned, sier 52 år gamle Kröner. Hans Fidor-kunder får særbehandling på bitcoin.de. De kan for eksempel kjøpe enheter av digitalvalutaen spesielt raskt, med ekspresshandel.

Nylig, forteller Kröner, har han selv åpnet døra til Fidor-kontorene for en kunde – på en fredag kveld. Noe så gammeldags som filialer har Digitalbank ikke. Den kvinnelige kunden, født i 1941, ville absolutt åpne en konto.

– Hvorfor slikt hastverk? spurte Kröner.

–Vel, svarte kvinnen, hun hadde nettopp solgt sitt hus i Oberbayern og ville investere salgssummen i bitcoins.

Kröner forteller videre at han først hadde krympet seg, for et hus i dette strøket er heller ingen dårlig investering. Men Fidor som direktebank gir ikke råd til kunder. Kvinnen åpnet sin konto, kjøpte bitcoins og er antakelig nå multimillionær, etter kryptovalutaens rakettstigning de siste ukene.

Men like fort kan hun også miste alt, fordi sikring finnes ikke. I fete bokstaver advarer Fidor og bitcoin.de mot et mulig totaltap.

En ny dotcom-boble?

Personlig ser Kröner så absolutt kritisk på den virtuelle valutaen og sier at han selv ikke har kjøpt bitcoins.

– Det vi ser akkurat nå, kan faktisk være en spekulasjonsboble.

Han har opplevd dette før, i internettvanviddet i året 2000, som styreleder av Direktbank DAB. På den tiden var det aksjeverdiene som gikk gjennom taket – til dotcom-boblen sprakk, og den rev selskaper og investorer med seg i avgrunnen. Han minnes denne tiden, og han er ikke alene om denne ubehagelige følelsen.

Også hans samarbeidspartner Flaskämper viser seg å være skeptisk.

– Du skal bare bruke penger som du har til overs på bitcoin, mener han. Isolert sett er «en bitcoin selvfølgelig verdiløs». På den andre siden: – Hvor får gull sin verdi fra? Eller et Leonardo da Vinci-maleri som en kunstsamler nettopp betalte 450 millioner dollar for?

Også bak papirpenger som euroen står til syvende og sist troen på statlige løfter og tilliten til at du i morgen fortsatt kan handle med dem.

Når det gjelder bitcoin, virker dens begrensende tilgjengelighet i tillegg som verdidriver. Til sammen vil det ikke finnes mer enn 21 millioner av dem. Slik er det fastlagt i algoritmen.

Om han selv har investert?

Han gikk tidlig inn, sier Flaskämper, men har måttet selge de aller fleste igjen fordi han trengte penger til prosjekter.

– La meg si det slik: Min pensjon var allerede sikret før bitcoin. Nå er den bare enda litt sikrere.

Hvordan Asia fyrer opp under boomen

Det er en blanding av grådighet og mistillit til det herskende systemet som er drivstoffet til bitcoin-hypen. I Asia enda mer enn i Tyskland.

Vi befinner oss i liten sal i den tidligere japanske keiserbyen Kyoto, en lørdags ettermiddag. Det er spent forventning. Deltakerne på bitcoin-seminaret har til dels kommet langveis fra: studenter, hjemmeværende kvinner, pensjonister, men også forretningsfolk i dress og slips. De har ett felles mål: å bli rike, så fort som mulig.

Så kommer høydepunktet. Mayuhime opptrer, «prinsesse Mayu» som japanerne ærbødig kaller henne. Ved borgerlig navn heter hun Mayumi Sakai.

– Mange mennesker advarer mot hvor farlig bitcoin er, sier Mayuhime. Men de som påstår det, viser bare at de ikke har noen anelse. Nei, bitcoin-boomen har bare så vidt begynt.

– Nå er tiden inne for å kjøpe, påstår Mayuhime. – Så fort som mulig.

Det tradisjonelle finanslivet vil kollapse, advarer den veltalende bitcoin-ambassadøren. Hun nevner den enorme statsgjelden som Japan har hopet opp, og forutser et nytt krakk. Så kan staten bare fryse innbyggernes innskudd, påstår hun, akkurat som hennes bestemor opplevde det i den økonomiske krisen etter andre verdenskrig.

Bitcoin-seminarer som dette har enorm respons overalt i Asia. Nesten ingen annen del i verden investerer like begeistret i kryptovaluta. Særlig nyrike kineserne oppdaget de digitale pengene spesielt tidlig. De brukte dem som «kjøretøy» for å bringe sine oppsparte midler i sikkerhet – fra staten. Den nasjonale valutaen yuan er ikke fritt omsettelig, derfor flytter mange kinesere sine midler nå ut av landet ved hjelp av bitcoin. Inntil for ett år siden foregikk størstedelen av den globale bitcoin-handelen i Kina.

Stengte bitcoin-børsen

Også mange viktige «mining-farmer» ligger her. Ofte i grisgrendte strøk fordi strømkostnadene er lave der. For de kompliserte dataprosessene spiser enorme mengder med energi. Ifølge en studie som banken ING gjennomførte, trengs til en enkel bitcoin-transaksjon like mye strøm som en én-person-husholdning bruker i en hel måned. Det totale systemet forbruker like mye som et lite land, som for eksempel Danmark.

Bitcoins' energiforbruk er ikke noe tema i Kina. Tyngdepunktet for handel har forflyttet seg til Japan, Sør-Korea og Hongkong, men det har andre årsaker. I september i fjor besluttet regjeringen i Beijing at den hjemlige bitcoin-børsen skulle stenges. Med dette grepet vil den begrense kapitalflukt og kriminell hvitvasking av penger.

I Japan aksepterer allerede titusenvis av forretninger bitcoin som betalingsmiddel – fra sushi-barer til strømleverandører. Imidlertid vil ingen gi fra seg sine bitcoin akkurat nå. Tross alt kan de jo allerede i morgen stiger betydelig i verdi.

Transaksjoner med bitcoin er i mellomtiden blitt ganske dyrt. Det lønner seg ikke lenger å betale en kopp te med dem når kostnadene for transaksjonen er høyere enn prisen for produktet det betales for. Fordi bitcoin-algoritmene kun tillater maksimalt sju transaksjoner per sekund og alle må bli bekreftet i flere trinn, tar betalingstransaksjoner forholdsvis lang tid. Alt dette forsterker trenden om at bitcoin ikke lenger brukes som betalingsmiddel, men som spekulasjonsobjekt og finansiell investering.

De japanske planene viser: Parallelt med bitcoin og dens like, begynner pengeøkonomien og finansbransjen å organisere seg på nye måter. Tradisjonelle pengeenheter som euro, dollar og yen kan etter hvert miste sin monopolstilling.

Bitcoin-skandalen i Japan

I motsetning til Tyskland hører man nesten ikke kritiske stemmer i Japan. Det er overraskende fordi landet for over tre år siden opplevde en gigantisk bitcoin-skandale. Mt. Gox i Tokyo, på den tiden verdens største bitcoin-børs, havarerte. Den sto tidvis for 70 prosent av all global handel. Hundretusenvis av bitcoins som var lagret der, bare forsvant. Det var en av de største katastrofene i kryptovalutaens unge historie. Kursen falt i dette tidsrommet med 30 prosent.

Skandalen avslørte et svakt punkt i systemet: de privatdrevne handelsplassene. Både ved stigende etterspørsel og ved oppstarten av såkalte «futures» på mandager ble det ved viktige børser gjentatte ganger registrert overbelastning og at systemet sluttet å fungere. Det virker som en forsmak på kaoset som kan oppstå hvis det skulle komme til en krasj.

Et sterkt sikkerhetsbehov

De virtuelle pengenes verden kjenner ikke mange virkelige steder som du kan oppsøke. Men det finnes et spektakulært unntak i den lille byen Zug i de sveitsiske alper. En tidligere militærbunker fører 300 meter innover i fjellet.

For tiår siden har det sveitsiske militæret her øvd på nødsituasjoner. I dag søker flere og flere bedrifter som jobber med kryptovaluta hit. De oppfatter bunkeren som et trygt sted for sine maskiner og dataskatter. Det underjordiske anlegget er i årevis blitt bygd om til et enormt datasenter som skal være immunt mot både terror og elektromagnetiske angrep. Særlig ved det siste ville omfattende datasamlinger kunne gå tapt, i løpet av sekunder.

– Leverandørene av kryptovalutaer har et veldig sterkt sikkerhetsbehov, understreker Frank Harzheim, sjefen for operatørselskapet Deltalis. Forretningsmodellen er å tilby den digitale pengeverden et slags «Fort Knox».

En rekke sentrale aktører, som innflytelsesrike Ethereum Foundation, er allerede på plass. Stiftelsen er blant pionerene i sveitsiske «Crypto Valley», som ikke bare lokker med lave skattesatser og liten grad av lovregulering. I 2016 vedtok bystyret å tillate bitcoin som betalingsmiddel for en rekke kommunale avgifter – bostedsbevis, for eksempel. Gesten virket åpenbart som et signal til kryptomenigheten om at den er velkommen i Sveits.

Blockchain er tingen

Mange av bedriftene som så langt har fulgt ropet fra Alpene, satser på nye forretningsmodeller som baserer seg på blockchain-teknologien til Ethereum. For med den kan du utrette langt mer enn å bytte bilder av kattunger, og betale. Basert på denne teknologien er det nemlig mulig å programmere utallige intelligente bruksområder som så avvikles automatisk.

Firmaet Etherisc i Zug utvikler for tiden forsikringsløsninger. Blant annet en nettside der kunder kan sikre seg mot flyforsinkelser. De kan legge inn sine reiseplaner, med nøyaktige tidspunkter. Systemet vil så automatisk gjenkjenne eventuelle erstatningskrav, basert på de faktiske ankomsttidene. Kravene blir helautomatisk meldt inn til flyselskapene, og erstatningen overført.

Virtuelle pengeenheter, og da særlig blockchain-teknologien, vil ikke bare forandre finans- og forsikringssystemet grunnleggende, er Thomas Mayer overbevist om. Han leder Flossbach-enheten i Storch Research Institute.

Mannen har tjent det gamle systemet i to tiår, hos Goldman Sachs – og til 2012 som sjefsøkonom i Deutsche Bank. I dag er han imidlertid kjent som en kritiker av pengepolitikken til sentral- og forretningsbanker som igjen og igjen sørger for kredittbobler og gjeldsutskeielser.

– Akkurat nå er vi i en letefase, som i internetts tidlige år, sier Mayer.

Han synes at blockchain, og dermed det teknologiske grunnlaget for bitcoin, er fremragende, og at den kan brukes på mange områder. Den kan for eksempel registrere eiendom på en rask, sikker og desentralisert måte og lagre den slik at den kan sjekkes for all tid. Om det er snakk om penger, verdipapirer, hus eller andre varer, så er det langt billigere å gjøre forretninger eller inngå avtaler ved bruk av blockchain enn ved tidligere sysetemer. Og det helt uten advokater, banker og andre formidlere som tjener på enhver transaksjon.

Enorme bruksmuligheter

Bruksområdene er mangfoldige: musikere eksperimenterer med blockchain-teknologien for å kunne markedsføre sine sanger direkte via denne plattformen, selvkjørende biler kan betale automatisk ved ladestasjonene, og stater kan digitalisere sine offentlige registre.

Også mulighetene i valutaens verden er på langt nær brukt opp. Verdensomspennende konsern som Amazon kan snart bringe sine egne virtuelle mynter i omløp, tror økonom Mayer: – Ved at de tilbyr sine kunder Amazon-konti som de kan betale fra på den globale markedsplassen.

De nåværende pengemonopolistene må altså innstille seg på knallhard, langsiktig konkurranse.

– Til syvende og siste vil mye være avhengig av om sentralbankene lykkes med å gjenvinne tilliten til borgerne, mener Mayer.

© 2017 Der Spiegel or Spiegel Online. Distributed by New York Times Syndicate. Oversatt fra tysk av Hermann Möhring.

SPIEGEL+DP

Som en del av Dagens Perspektivs europadekning publiserer vi etter avtale jevnlig stoff fra det tyske magasinet Der Spiegel.

---