Fem trusler for verden i 2018

I 2018 har verden fått fem nye eller nyutviklede trusler, viser en rapport World Economic Forum har fått utarbeidet i forbindelse med det årlige toppmøtet for verdens næringslivs- og politikerelite som går av stabelen i Davos i Sveits denne uken. Enhver av disse fem risikoene kan forstyrre verdens handelssystem og den globale veksten, mener analytikerne i Davos.

Største nye trussel: Nord Korea

Landet har erklært at det er en «fullstendig atommakt» etter en vellykket test av sin nyutviklede Hwsanong-15-rakett 28. november i fjor. Dette er en rakett nordkoreanerne mener kan nå USA. Verden må nå forholde seg til tre scenarioer om Nord-Koreas atompotensial:

1. Status Quo – landet har faktisk ikke utviklet langdistanseraketter som kan nå USA.
2. Jo, det har de faktisk – og verden må lære seg å leve med den nye trusselen.
3. Krig.

World Economic Forum skriver i sin analyse at verdenssamfunnet må jobbe knallhardt for å unngå en krig. Det pekes på at det er lite sannsynlig at Nord-Korea vil «overgi seg» dersom USA går til et militært angrep. «Det vil ta mellom 15 og 50 sekunder for nordkoreanernes nye rakett og nå Sør-Koreas hovedstad Seoul, med 10 millioner innbyggere», heter det.

Mest uforutsigbare stormakt: Kina

President Xi erklærte i Davos i 2017 at «dersom vi skal vi trekke oss tilbake til havnen hver gang vi møter en storm, vil vi aldri nå land på den andre siden». Han utfordrer andre nasjoner til å dele «det globale ansvaret», og løfter også fram klimaendringene til et slikt globalt ansvar.

Etter at USA og president Trump forlot handelsavtalen Trans-Pacific Partnership (TPP), har Kina tatt ledelsen i asiatiske handelssamarbeid. Kina har investert flere titalls milliarder i sitt «One Belt One Road»-initiativ med forsyningskjeder i hele Asia og jobber nå for opprettelsen av en ny handelsavtale som skal erstatte TPP.

Kinas aktive handelspolitikk gjenspeiler seg også i ny sikkerhetspolitisk selvsikkerhet – blant annet i Sør-Kina-havet. Kinas tradisjonelt gode forhold til Nord-Korea settes nå på prøve. Vil kineserne bruke sin makt for å tvinge nordkoreanerne til å avstå fra videre opprustning og oppgi sitt atomprogram, eller vil de – som de har hatt for vane – «unngå å blande seg»?

For flere av verdenssamfunnets store utfordringer vil kinesernes holdning og handling få konsekvenser. Problemet er at ingen helt vet hva Kina vil foreta seg i året som kommer.

Største nye usikkerhetsmoment: USA

– USA må bli mer uforutsigbare, proklamerte Donald Trump under presidentvalgkampen i 2016.

Og det løftet har han holdt.

Håpet om et bedre forhold mellom USA og Russland er sterkt svekket etter beskyldninger og en egen etterforskning av påstått russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Trump har videre spredt usikkerhet om atomavtalen med Iran og hans beslutning om å flytte den amerikanske ambassaden til Jerusalem og dermed erklære byen som Israels hovedstad, har skapt ny spenning i Midtøsten. Han fornektelse av Paris-avtalen om klima og hans kalde skulder mot «gode venner» som Theresa May og Angela Merkel har skapt distanse mellom Nato-allierte. Og mens det amerikanske utenriksdepartementet reduserer sine innsatser rundt om i verden, står et selvsikkert og villig Kina klart til å fylle det diplomatiske tomrommet, fremholder World Economic Forum.

Der ustabiliteten har nådd nye høyder: Midtøsten

I 2017 ble IS slått militært av en slags allianse bestående av Irak, Iran, kurdiske militser, Hizbollah, Russland, Tyrkia og USA. IS mistet sitt kalifat, men ikke sin evne til terror. Midtøsten er en regionen som er vant med ustabilitet. Men i det siste er det blitt stadig mer ustabilt, og det er alltid farlig: De arabiske sunni-statene ser Iran omringe dem i Irak, Syria, Yemen og Libanon (gjennom Hizbollah). Saudi-Arabia, De fornte arabiske emirater, Egypt og Bahrain fortsetter sine sanksjoner mot Qatar.

Gjennom sitt engasjement i Syria, på Assad sin side, har Russland blitt mer aktiv i regionen enn på lenge. Saudi-Arabia gjennomfører både reformer og utrenskninger på hjemmebane, samtidig som landet fører en mer aktiv utenrikspolitikk enn tidligere. Yemen har kollapset og Syria ligger i ruiner. Og USA truer med å trekke seg fra atomavtalen med Iran, samtidig som landet som kjent vil flytte sin ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Spørsmålet er om noen av aktørene er i stand til å stanse en spiral mot mer ustabilitet om konflikt i en fra før urolig region, skriver World Econmic Forum.

Den mest skumle globale trenden: Populisme

Kan «XXXXXX-First» bli den nye normen for global politikk? spør World Economic Forum.

Brexit vil bli den første vestlige testen på hvordan nasjonalistiske preferanser står seg mot transnasjonalt samarbeid. President Trump har gjort «America First» til sin offisielle doktrine, og i land som Tyskland, Frankrike, Nederland og Østerrike har nasjonalistiske bevegelser gjort seg sterkt gjeldende i de siste valgene.

Noen ville hevde at president Vladimir Putin var den første som ga ansikt til den moderne nasjonalismen. Konsekvensene av denne proteksjonistiske trenden for eksempel mindre deling av globalt ansvar for over 65 millioner flytninger som er tvunget fra sine hjem. Populister i mange lande beskylder globalisering og innvandring for å stjele arbeidsplasser. Handelsavtaler står for fall, og veksten i verdensøkonomien kan bremse opp dersom frykt og sinne genererer mer populistisk nasjonalisme, frykter World Economic Forum.