Økende trend: 41 prosent av kommunedirektørene tenker på å slutte

Andelen kommunedirektører skifter jobb øker, ifølge en studie gjort av Senter for anvendt kommunalforskning ved Universitetet i Agder (UiA). Studien er del av et større, pågående forskningsprosjekt om toppledelsen i norske kommuner.

I 2021 svarte 56 prosent bekreftende på påstanden om at de ikke hadde planer om å slutte i jobben som kommunedirektør. I 2024 var andelen sunket til 38 posent.

På direkte spørsmål om man helt sikkert ser for seg å søke seg annen jobb, var det 15 prosent som svarte ja for tre år siden, mens det i dag er 22 prosent av kommunedirektørene som sier de har bestemt seg for å slutte i løpet av 3-4 år.

– Det er helt klart blitt ganske mange flere kommunedirektører som ønsker å finne på noe annet å gjøre, fastslår professor Morten Øgård, som leder forskningsprosjektet ved UiA. Han framhever at de fleste kommunedirektørene som slutter, går til en tilsvarende stilling i en annen kommune. 

Derfor slutter de

Kommunedirektørene selv oppgir at det er kommunens beliggenhet, åpenhet for nye tanker, politiske forhold, samt kommunestørrelse, samt også lønn, som er de viktigste årsakene til at tenker på finne seg noe annet å gjøre.

Men hvis du stiller spørsmål til de som faktisk har byttet jobb, blir svarene på hvorfor de sluttet litt annerledes:

• Manglende handlingsrom
• Sviktende tillit til/fra ordfører
• Det politiske samspillet i kommunen (forholdet til og i kommunestyret)
• Trivsel

Trekker mot byene

– Dette er jo ofte attraktive ledere, og vi ser at det danner seg et karrieremønster blant kommunedirektørene, forteller Morten Øgård.

– Kommunaldirektører går helst fra nord til sør, fra liten til stor og fra perifer til sentral, sier han.

Og: Jo yngre en kommunedirektør er, jo større sjanse er det for at hen slutter i jobben.

– Vi ser helt klart at mange norske kommunedirektører er karrierejegere som stadig søker seg til nye og større oppgaver, sier Morten Øgård.

Stillingsvernet

Av de kommunedirektørene som faktisk bli ansatt har 27 prosent av dem sagt fra seg stillingsvernet. Det betyr at de lettere kan sies opp, men at de som kompensasjon for det har fått en etterlønnsavtale dersom kommunestyret mener de bør skiftes ut av en eller annen grunn. Dette er ganske vanlig for toppledere i næringslivet.

– Vi har ikke historiske data på dette med stillingsvern og etterlønn, men vårt inntrykk er at det er blitt mer vanlig å si fra seg stillingsvernet for kommunedirektører, sier Øgård.

At det for den enkelte kommunedirektør faktisk kan være vel så lønnsomt å ikke inngå en slik etterlønnsavtale, kan du lese mer om her.

Lederavtaler

Kun 4 prosent av kommunedirektørene er ansatt i åremålsstillinger. Og denne andelen har «bare dalt og dalt» over tid, ifølge professor Øgård.

Når en kommune først har ansatt en ny kommunedirektør inngås det ofte en egen lederavtale med vedkommende. 36 prosent har en slik avtale, og omfanget er økende. Forskerne ved UiA har sett nærmere på disse avtalene og konkludert med at de aller fleste av dem rett og slett er tilnærmet innholdsløse.

– Det er sjelden ting som prioriteringer, satsinger, forventninger, resultatmål, plikter eller rettigheter omtales i disse avtalene. De mangler essensielle punkter og de fleste av dem framstår som standardiserte ritualer, sier Morten Øgård.

Særegen gruppe

Gjennomsnittsalderen for en kommunedirektør er 55 år. 62 prosent av dem er menn og 36 prosent kvinner. Kvinneandelen har økt fra 7 prosent i 1997 via 31 prosent i 2021.

Og skal du bli ansatt som kommunedirektør, er det en stor fordel med lang fartstid i kommunen – i gjennomsnitt har en norsk kommunedirektør 20 års erfaring fra kommunal sektor.

Mens man tidligere hadde mange jurister – i 1997 var 20 prosent av kommunedirektørene utdannet jurist – har over 35 prosent av dem i dag utdanning innen økonomi og administrasjon. Juristandelen er halvert, til 11 prosent. Rundt 13 prosent har bakgrunn fra samfunnsfag, mens snaue 7 prosent har realfag eller håndverksfag som ballast.

Kommunene henter i stor grad sine toppdirektører fra egen eller andre kommuner:

• 72 % rekrutteres fra egne rekker eller andre kommuner.
• 30 % kom fra tilsvarende stilling i en annen kommune.
• 12 % kom fra statlig eller regional forvaltning.
• 12 % kom fra privat sektor.

– Dette viser at det er en dreining mot flere kommunetopper med økonomisk-administrativ bakgrunn. Konsekvensen av dette vet vi ikke ennå, sier Øgård. 

Hvor trykker skoen?

Øgård og hans team får bekreftet resultatene fra sin undersøkelse i 2021. Den gang var «handlingsrommet» den største utfordringen for kommunedirektørenes mulighet til å gjøre en god jobb ifølge dem selv.

– Mange av dem føler de fortsatt har et begrenset handlingsrom, og derfor mener mange at de mangler verktøy for å kunne gjøre en så god jobb som mulig. De mener de har lite økonomisk handlingsrom, samt at de ikke får anledning til selv å sette sammen den ansattgruppen og organisasjonen de mener det er behov for.

– Vår kartlegging viser at det enten er nasjonale reguleringer eller lokale politiske disposisjoner og vedtak som bidrar til å kneble handlingsrommet, forteller professor Øgård.

Ordfører og kommunestyre

Men det viktigste for en kommunedirektørs trivsel er samspillet og samarbeidet med ordføreren, Det er som oftest ordføreren som representerer politikerne i kommunen i dialogen med kommunedirektøren, og forholdet mellom de to kan være avgjørende for direktørenes ve og vel.

– Der dette samarbeidet er godt, er sjansen større for at kommunedirektørene trives og føler at de gjør en god jobb.

Samspillet med kommunestyret er imidlertid den enkeltfaktoren som direktørene framhever som mest utfordrende. Svært ofte er det et gjenstridig og egenrådig kommunestyre som fører til at en kommunedirektør takker for seg.

Morten Øgård mener at kommunedirektører i dag har et mer komplisert forhold til kommunestyret mange steder i dag enn tidligere.

– Jeg tror noe av årsaken er at vi har veldig mange flere ulike partier og konstellasjoner i kommunestyrene i dag. De klassiske styringspartiene har ikke like mye makt som tidligere. Og da blir det mer turbulens internt i kommunestyret. De klarer ikke å prioritere sakene og unnlater å ta stilling til ting, eller de endrer standpunkt.

– Konsekvensene kan da bli at kommunedirektøren ikke får noe å styre etter. Og da blir det fort vanskelig. Det er jo politikerne som skal legge føringene, men hvis de ikke klarer å gjøre det …