Synspunkt | Anne-Cecilie Kaltenborn: Hvordan blir framtidens dagligvarehandel?

­Anne-Cecilie Kaltenborn er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Tidligere har man, når det gjelder etiske krav til handel, ofte satt søkelys på enkeltsaker eller boikott av enkelt-merker.

Nå holder bildet på å bli betydelig mer komplisert, ikke minst drevet fram av nye EU-reguleringer. Det dekker et bredt spektrum av sosiale og etiske spørsmål fra emballasje, helseeffekt, klimaavtrykk, dyrevelferd, logistikk, reparerbarhet, gjenbruk/ombruk, opprinnelsesland og arbeidsforhold – langs hele verdikjeden.

Dagligvaretrender

I Norge har vi sett at dagligvareaktører har oppnådd utmerkelser og anerkjennelse på grunn av sin satsing både på dyrevelferd og på økologiske merkevarer.

Eksempelvis har Rema 1000 fått stor oppmerksomhet for sin satsning på dyrevelferd. Deres kyllingprodusent Solvinge er den første i verden som har oppnådd ECC, den europeiske standarden for dyrevelferd. Dermed kan du nyte smakfull kylling med god samvittighet.

Standarden er utarbeidet av europeiske dyrevernsorganisasjoner. Den inneholder blant annet krav til at kyllingene skal ha bedre plass og naturlig lys.

I tillegg skal det brukes en kyllingtype som vokser saktere enn den som er vanligst i norsk kyllingproduksjon. Byttet av kyllingtype ble omtalt som en revolusjon for norsk dyrevelferd av Dyrevernalliansen.

Et annet eksempel hos samme dagligvarekjede, er satsingen på økologiske produkter gjennom datterselskapet Kolonihagen.

Erbert-butikkene i Milano

Ifølge rapporten «Fremtidens dagligvarehandel» fra danske pej gruppen følger dette en global trend.

For eksempel har det i Milano dukket opp en ny kjede av supermarkeder som tar denne trenden enda lenger, og som foreløpig består av fem butikker. Erbert-butikkene skiller seg ut ved aktivt å foreta bærekraftige og helserelaterte valg på vegne av sine kunder.

Søkelyset på bærekraftighet og helse gjenspeiles i alt fra butikkenes utvalg til deres drift. Inventaret er produsert av gjenbrukte materialer, mens all emballasje er designet for å være enten gjenbrukbar eller komposterbar – til og med prisetikettene.

Supermarkedene legger vekt på å tilby mat i små porsjoner for å redusere matsvinn, prioriterer økologiske produkter, og garanterer at alt kjøtt er av italiensk, kortreist opprinnelse.

Bærekraft kan innenfor noen kundegrupper bli en like viktig faktor som pris og kvalitet i konkurransen om fremtidens forbrukere.

De nevnte italienske supermarkedene tar konseptet langt ved også å gjøre valg på vegne av kundene knyttet til hva som er sunt. Dette er godt kjent i Norge, hvor vi har bransjesamarbeid for å redusere salt, sukker og fett.

Hyperlokal matproduksjon

En annen trend man ser i dagligvarebransjen, er hyperlokal matproduksjon.

Amerikanske Smallhold tilbyr butikker med instore-løsninger for dyrking av sopp rett i butikken. Tilsvarende ser vi kjeder som belgiske Delhaize der enkeltbutikker har kjøkkenhager på taket som produserer sopp, krydderurter og bladgrønt.

Hvordan skal vi som forbrukere klare å ta gode valg?

Som nevnt ønsker forbrukerne å ta hensyn til et bredt spektrum av sosiale og etiske spørsmål når de handler, men hvordan gjøre dette i praksis?

Miljøinfo på varer – i ulike farger

Det finnes merkeordninger som europeiske Eco-Score som forteller på en enkel måte kunden om varens miljømessige påvirkning. Den er basert på en livssyklusvurdering, andre merker (som økologisk), hvor varen kommer fra, og hvordan den er emballert.

Det hele blir oversatt til en farge og en bokstav fra en mørkegrønn A (liten miljøpåvirkning) til en rød E (stor miljøpåvirkning). På den måten kan man raskt sammenligne to produkter når man handler.

Eco-Score testes for øyeblikket av dagligvarekjedene Lidl i Tyskland, Carrefour i Frankrike og Colruyt i Belgia.

I Danmark jobbes det med et statlig klimamerke, i samarbeid med dagligvarehandelen, der blant annet danske Rema 1000 er med. I Norge er det en gryende debatt om samme tematikk.

I mellomtiden ser vi at stadig flere matvareprodusenter og dagligvarekjeder jobber for i størst mulig grad å gi forbruker denne informasjonen. Et godt eksempel er oda.no som ved et tastetrykk forteller deg klimautslippene for varene du bestiller.

• LES OGSÅ:Synspunkt | Philipp Engedal: Innovasjon som går under radaren