Arbeidsliv
Klasse og sykefravær
En doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen viser at yrke og utdanning langt på vei avgjør kvinners sykefravær under svangerskapet. Jo lavere status, desto høyere fravær.
– Faktisk er sammenhengen mellom kvinnenes yrke og utdanning og omfanget av sykefravær under svangerskapet både sterkere og tydeligere enn tidligere forskning har vist, sier forsker Anja Maria Steinsland Ariansen, som står bak doktorgraden, til Dagsavisen.
Det rekordhøye sykefraværet i Norge er ofte blitt forklart med kvinners inntreden i yrkeslivet. Dobbeltarbeid og høyere alder ved første graviditet bidrar til en rekke årsaksforklaringer.
Men i den nye doktorgraden går det frem at gravide i begynnelsen av 20-årene har det høyeste sykefraværet med rundt 60 dager i løpet av svangerskapet. Dermed sprekker myten. De unge kvinnenes fravær ligger betydelig over sykefraværet hos gravide kvinner mellom 30 og 35 år.
– Dette viser dessuten at tidlig graviditet ikke fjerner den negative effekten tungt, ufaglært arbeid har på gravide kvinners helse, sier Ariansen til Dagsavisen.
Hun har også dokumentert at utdanningsnivå, frihet og ansvar i jobben påvirker fraværet blant gravide. Kvinner med lavere sosial status har ofte høyere fravær. Dessuten er sykefraværet blant andregangsfødende høyere enn for førstegangsfødende.
– Sykefravær handler ofte om totalbelastningen den enkelte kvinne utsettes for under svangerskapet. Hvis fraværet skal ned, vil det være avgjørende at arbeidsgiver greier å se hele bildet og ta individuelle hensyn. Tiltak bygget på stereotypier vil ha begrenset effekt, sier Ariansen til Dagsavisen.
