Samfunn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) legger fram stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning under en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet i Oslo onsdag formiddag.

Norge utdanner for mange økonomer, jurister og samfunnsvitere

Det norske arbeidslivet oversvømmes av høyt utdannede. I 2030 kan Norge ha et overskudd på 50.000 økonomer.

Publisert Sist oppdatert

I 2014 var det cirka 237 000 studenter ved norske universiteter og høyskoler. Det er en økning på 21 prosent siden 2005. Nå tyder mye på at mange av dagens studenter vil få hard konkurranse i fremtidens arbeidsliv, skriver Klassekampen.

I den ferske tilstandsrapporten for høyere utdanning anslås det at man i 2030, om utviklingen holder seg, vil ha 50 000 flere med bachelorgrad i økonomi enn det er behov for.

Ifølge rapporten vil det også bli 22 000 for mange med bachelor eller tilsvarende inne juss og samfunnsfag, og 22 000 for for mange grader innen akademisk helse og sosialfag. Det er ventet at vi kommer til å ha 18 000 for mange humanister.

Samtidig slår rapporten fast at det vil være underskudd på andre utdanninger. I 2030 vil vi mangle 50 000 lærere og pedagoger og 55 000 pleie- og omsorgsarbeidere.

Professor Ottar Brox er bekymret over det han mener er en inflasjon i høyere utdanning.

– I praksis er det store deler av arbeidsmarkedet som ikke regnes som aktuelle valg blant ungdommer, sier sosiologiprofessoren.

– Fagarbeid oppfattes som lavstatus, mye på grunn av tilgang på billig arbeidskraft gjennom EØS, mens høyere utdanning ses som en inngangsport til en rekke valgmuligheter og god lønn. Det stemmer ikke nødvendigvis med virkeligheten, sier Brox, som trekker fram Spania og Portugal som skrekkeksempler. Der har hundretusener av ungdommer gått fra studiene til arbeidsledighet fordi det ikke er behov for utdannelsene deres.

Brox mener utviklingen må snus ved å bruke like store ressurser på fagutdannelse som på de akademiske alternativene

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen deler ikke Brox' bekymringer.

– I motsetning til hva mange med mastergrad synes å tro, er det ikke slik at «alle» har en mastergrad. Det gjelder en relativt liten del av arbeidstakerne. Jeg er ikke bekymret for at overutdanning er et problem i seg selv, sier han.

Men har synes tallene i rapporten gir grunn til bekymring.

- Jeg vil ikke si at det er noen grunn til å sprette sjampanjen. Det for mange som ikke tar relevant utdannelse, og det er for mange som ikke gjennomfører den utdannelsen de begynner på, og vi kommer til å ha et skrikende behov for fagutdannende om få år, sier han.

Powered by Labrador CMS