Samfunn

Norge får egne realfagskommuner. Erfaringene fra de danske Science-kommunene peker på økt oppmerksomhet om realfagene, men bortsett fra det er det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

Norges første realfagskommuner er klare

Regjeringen har valgt ut spydspiss-kommuner for satsingen på realfag. Fra Oslo til Vestvågøy skal det jobbes tverrfaglig med matte og fysikk. Modellen er hentet fra Danmark. Den viktigste erfaringen derfra er at oppmerksomheten om realfagene øker.

Publisert Sist oppdatert

Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner som blir realfagskommuner i 2015. I alt søkte 65 kommuner om å bli med på satsingen.

– Et viktig mål med realfagskommunene er å lære hvordan barnehager og skoler kan løfte seg ut av realfagsproblemet vi har i Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

De 34 kommunene som nå får status som realfagskommuner er spredt over store deler av landet. Alle fylker har fått egne realfagskommuner, med unntak av Vest-Agder der ingen kommuner søkte i denne omgang.

– Realfagskommunene blir en viktig del av den nye, nasjonale realfagsstrategien regjeringen skal legge frem i løpet av 2015. Skal norske elever bli bedre i matematikk og naturfag må vi styrke den lokale innsatsen - i den enkelte kommune og i den enkelte skole og barnehage, sier Røe Isaksen.

Utdanningsdirektoratet har lagt vekt på at realfagskommunene skal ha en helhetlig satsing på realfag både i skoler og barnehager. Kommunene skal også samarbeide med lokalt næringsliv og lokale kompetansemiljøer innen realfag.

– De 34 realfagskommunene gjenspeiler utfordringene for realfag i Norge. Både kommuner med svake resultater og kommuner med gode resultater har blitt valgt ut. Det har også vært viktig med ulik størrelse og geografisk spredning for å få flest mulig erfaringer, sier Røe Isaksen.

Dansk modell

De norske realfagskommunene er inspirert av danske ”Science-kommuner” som varte fra 2008 til 2011.

Regjeringen viser til den internasjonale undersøkelsen TIMSS 2011. Der fikk elevene i Science-kommunene 10 prosentpoeng bedre resultater i matematikk og naturfag enn elever i andre kommuner.

Jan Sølberg og Ane Von der Fehr ved Institutt for didaktik ved Københavns Universitet gjorde en sluttevaluering av prosjektet.

I rapporten deres er ting litt mindre klart. Den mest bastante konklusjonen er at forandringer tar tid. Etablering av godt samarbeid og koordinering av innsatsen på realfagsområdet måtte forankres politisk - og det både var og er krevende.

Etter tre år med science-kommuner var det vanskelig å peke på konkrete forbedringer. Alle forsøk på å kvantifisere komplekse faktorer i kommunene ble forkastet. Likevel mente forskerne at det var mer oppmerksomhet rundt realfag, og at det var oppstått viktige kanaler for videre samarbeid.

De kom frem til følgende råd til fremtidige realfagskommuner:

  • Innsatsen krever samarbeid mellom mange forskjellige aktører i kommunen. Det kan være mellom lærernettverk, utdanningskjeden, næringslivet og andre.
  • Den kommunale koordineringen må være dedikert
  • Politisk forankring er nødvendig for å sikre en langsiktig innsats og gode rammer for utvikling

Danmarks 6. største by Randers på Østjylland har fortsatt satsingen på realfag etter at Science-kommuneprosjektet var ferdig mai 2011.

Under den årlige Science Camp Randers legger elever fra 8. Klasse på ungdomskoleen frem forskningsprosjektene sine for foreldre og presse etter en tredagers workshop. Fra neste år vil også elever fra 4. Til 6. Delta på arrangementet.

- Helt fra begynnelsen har vi sett at dette er en suksess. Flere unge enn vi aner går rundt med en interesse for de naturvitenskapelige fagene hvis de rette ramme er til stede, sier lærer Jens Madsen ved Randers Realskole til nettsiden Randersidag.

Kunnskapsministeren minner om at det haster.

– Vi har et alvorlig realfagsproblem i norsk skole. 37 prosent av elevene som kom opp i skriftlig eksamen i matematikk på 10. trinn i fjor, fikk karakteren 1 eller 2. Samtidig vet vi at hvilken karakter elevene får i matematikk, er det som har størst betydning for om de greier å fullføre videregående skole eller ikke, sier han.

Her er Norges første realfagskommuner (fylkesvis):

Akershus:

Overhalla

Bærum

Steinkjer

Nes

Oppland:

Asker

Vestre Toten

Ullensaker

Gjøvik

Aust-Agder:

Oslo:

Gjerstad

Oslo

Arendal

Rogaland:

Buskerud:

Sandnes

Kongsberg

Karmøy

Finnmark:

Sogn og Fjordane:

Alta

Flora

Hedmark:

Sør-Trøndelag:

Kongsvinger og Eidskog (felles søknad)

Trondheim

Tolga

Rissa og Leksvik (i Nord-Trøndelag) (felles søknad)

Hordaland:

Telemark:

Odda

Skien

Møre og Romsdal:

Troms:

Sande

Harstad

Giske

Tromsø

Nordland:

Vestfold:

Vestvågøy

Larvik

Bodø

Østfold:

Rana

Sarpsborg

Nord-Trøndelag:

Moss

FAKTA:

20 millioner kroner er satt av til opprettelsen av realfagskommuner i 2015.

Utdanningsdirektoratet har valgt ut 34 kommuner som blir realfagskommuner. I alt søkte 65 kommuner om å delta.

Et viktig kriterium er at kommunen har klare mål for arbeidet med realfag i skoler og barnehager.

Målet er å øke barn og unges læring og motivasjon i matematikk og naturfag.

Realfagskommunene er inspirert av danske Science-kommuner. I perioden 2008-2011 fikk 25 danske kommuner status som Science-kommune.

Powered by Labrador CMS