Piraten som ville være julenisse

Han går ikke stille i dørene, det har han aldri gjort. Der andre kan tenke og snakke om et samfunn uten dusteregler og formynderstat, har han handlet, utført. Om det en gang skal deles ut en pris i kategorien «mest Fremskrittspartiet i praksis», i levd liv, er Henning Holstad en het kandidat.

Men nå er han plutselig forsiktig, han vil ikke si hva han mener om regjeringsinnsatsen til partiet han har representert i 25 år.

«Jeg kommer til å være forsiktig med hva jeg sier i noen måneder til. Men i høst, etter valget, er jeg ferdig som tillitsvalgt politiker. Da kan det nok tenkes at jeg kommer til å si hva jeg mener om ganske mye.»

Henning Holstad legger bånd på seg, så utrolig det enn kan høres ut. Det er jo synd, for det er lite som tyder på at dagens utgave av Fremskrittspartiet – et parti som plutselig er mer opptatt av styringsdyktighet og statemanship enn kampen mot statlige inngrep og overgrep mot den lille mann (eller lover, skatter og avgifter, som Holstads politiske motstandere gjerne kaller det), et parti som er blitt som alle de andre – er et parti etter Holstads hjerte.

Men vi må altså vente noen måneder, for selv den mest stridbare kan bli lei av å stå i stormen, og selv en cowboy blir eldre og ønsker seg et roligere liv. Det er grenser for hvor mange ganger en mann orker befinne seg midt i et mediesirkus, gå konkurs, ha kemneren på nakken eller sitte i fengsel i Afrika.

Dessuten: Det finnes knapt en dusteregel igjen å bryte for Henning Holstad.

Holstad er kjent både for sin store julefeiring for vanskeligstilte, Alternativ jul, og for en lang rekke konflikter med staten. Foto: Askild Matre Aasarød.

Plaketten på veggen ved kontordøra, oppe i femte etasje i et kontorbygg rett ovenfor Oslo rådhus, skiller seg fra nabokontorenes. De andre som leier kontor her oppgir ett, i høyden to, navn på virksomheten som foregår innenfor dørene, Henning Holstad stoppet ikke før det sto 13 navn. Han har – fortsatt, lenge etter at de verste kontroversene synes å tilhøre fortiden – en finger med i mange spill.

Inne på det smale kontoret har Holstad plassen helt innerst ved vinduet, under et bilde av en sur og oppgitt versjon av Donald Duck.

Holstad unnskylder rotet med at det bare er en måned siden jul, det er fortsatt en del igjen å gjøre før han kan avslutte fjorårets versjon av Alternativ jul, tilstelningen han har drevet i 48 år, siden han var 17. Holstad gir tak over hodet og mat, gaver og julestemning til Oslos mest utslåtte, de siste årene på LOs kongressenter på Youngstorget.

Over 700 frivillige og 3500 besøkende, og det gikk rolig for seg denne gangen, heldigvis og egentlig som vanlig. Ikke et overdosedødsfall på alle disse årene, og for det meste god oppførsel, slår Holstad fast.

Denne gangen var det heller ikke styr med Mattilsynet, de tok ikke opp hansken etter et hissig ordskifte for et år siden. Tilsynet var ikke fornøyd med lagringen av maten etter et besøk 2. juledag 2013, etter å ha fått melding om at ikke alt som foregår var i henhold til reglene. På nyåret i fjor fikk Holstad et brev fra Mattilsynet med beskjed om å følge kravene for restauranter og næringsmiddelvirksomhet.

«Det dusteriet» aktet ikke Holstad å bøye seg for. Det lar seg ikke gjøre å trene flere hundre frivillige til å bli sertifiserte servitører. Maten, som for det meste kommer fra frivillige, kan bli stående i biler over natten eller bli lagret på måter Mattilsynet ikke fant å være i tråd med retningslinjene. Arrangementet kan ikke gjennomføres på annen måte, og «om de kommer for å stenge oss, så får de bare komme».

Men de kom ikke. Mattilsynet – altså Staten (ja, med stor S) – la seg flat. Det har ikke Holstad motstandere gjort bestandig.

Ved kontordøren til Henning Holstad står navnene på de 13 selskapene han han har posisjoner i.Foto: Askild Matre Aasarød.

Henning Holstad ble født helt i begynnelsen på 1950-tallet. Bare noen uker etter at han ble født, trakk det norske sosialdemokratiets aller største tillitsmann Einar Gerhardsen seg som statsminister, uten at Holstad skal ha for mye av æren, det var senere i livet Holstad skulle ta opp kampen mot sosialdemokratiet.

Holstads mest karakteristiske attributt, piratlappen over det høyre øyet, skyldes en ulykke på farens verksted da han var seks år gammel. Som 17-åring arrangerte Holstad Alternativ jul for første gang, sammen med to venner. Siden har han ikke vært hjemme på julaften. Han fikk Harry Hole-prisen «En ålreit fyr» for innsatsen i 2011. Han sitter i bystyret i Oslo for Fremskrittspartiet, som han har hatt sentrale verv i siden 1988.

Det er den ene siden av Henning Holstad slik offentligheten kjenner ham: En ålreit fyr, en – riktignok kontroversiell – politiker som har vært folkevalgt i Oslo i over 20 år.

Og så er det den andre siden: Rabulisten, bråkebøtta, mannen som befinner seg på kant av loven og som aldri klarer å unngå trøbbel.

«Hva skal til for at du ikke saksøker meg og Plot for denne reportasjen?»

«Har du tenkte å skrive en så dårlig sak, altså?»

«Forhåpentligvis ikke. Dessuten handler det vel mer om å oppsummere enn å finne nye anklagepunkter. Men Henning Holstad: Klarer du ramse opp fire Oslo-aviser du ikke har gått til søksmål mot?

«Hehe, joda. VG, Dagbladet…»

«Nei, Dagbladet har du vel saksøkt?»

«Jo, det stemmer vel… Men så har jeg vunnet en del saker mot mediene også, da».

Første gang Holstad ble lagt skikkelig merke til, var den gangen han bestemte seg for at ingen kunne nekte ham å selge melk og brød på søndager og åpnet Oslos første søndagsåpne storkiosk. Det, skulle det vise seg, kunne staten fint nekte ham, og Holstad ble lovbryter for første gang.

Siden ballet det på seg. I 1982 var det transportstreik i landet, noe som betydde at bensinen ikke nådde ut til stasjonene. De fleste slo seg til ro med at slik var det, men det ligger ikke for Holstad. Han tok en telefon til tollvesenet og sjekket hva som skulle til for å importere bensin til landet. Det var ikke mye, fikk han vite, bensin er en vare blant alle andre og kan importeres så lenge den fortolles. Tilfreds med svaret trommet Holstad sammen noen andre bensinstasjoneiere og kontaktet svenskene, som gjerne ville selge ham bensin.

Og slik gikk det til at en kolonne med rundt 20 tankbiler, med Henning Holstad i førerhuset i første bil, kom kjørende inn til Norge over Svinesund. Da kolonnen kjørte forbi oljelagrene på Sjursøya, der streikevakter sørget for at ingen biler kjørte inn og ut, og da alle tankbilene bærtet og vinket til de streikende, var det med erkeliberalisten Henning Holstad helt i front.

Streikebryteri vil han ikke kalle det i dag.

«Men jeg skal innrømme at det var ganske morsomt», sier han.

Og så var det den gangen Holstad fant ut at man det slett ikke er ulovlig med alkoholreklame i norske publikasjoner, det er jo mulig å registrere blekka i utlandet og på den måten omgå reglene. Derfor gjorde han nettopp det, og trykket og distribuerte magasinet «Ut i Oslo» til husstander i hovedstaden. Og den gangen «administrerende direktør Henning Holstad» i internettbutikken Matnett nektet å følge pålegget fra Rusmiddeldirektoratet om å fjerne øl fra sortimentet.

Eller den gangen Holstad bestemte seg for at taxi-monopolet i Oslo måtte utfordres. Hans partifeller snakket seg varme og jobbet politisk for å oppheve monopolet, og det gjorde selvsagt Holstad også. Samtidig opprettet han selskapet Taxi2 og tok opp kampen om kundene i gatene.

Henning Holstad er mannen som handler i tråd med ideologien sin. Han er selve ur-Frperen: Han vil ha en liten stat og færre dusteregler, og jobber politisk for å nå disse målene.

Men han handler også: Han tar opp kampen mot statlige regler og tilsyn ved å utfordre dem, og han slåss gjerne opp til høyesterett mot kemneren og de store mediene når han føler seg dårlig behandlet. En doer, som de sier i USA. På godt og vondt. Selv sier han at han ble motivert til å gå inn i politikken av at staten har for mye kontroll og makt, og således både kan passivisere og enkelt overkjøre den lille mannen. Mange andre har i årenes løp anklaget ham for urent trav, dobbeltroller og direkte skittent spill.

«Jeg bodde ikollektiv sammen med raddiser, vi hadde dyr. Jeg hadde en høne, og prøvde å få de andre til å dele på kostnadene til fôr. Det ville de ikke. Så begynte høna å legge egg, og da ville de plutselig at jeg skulle dele på eggene mine. Jeg sa nei, så lenge dere ikke ville dele på kostnadene, skal dere heller ikke få nyte godene. Og slik holdt vi på, jeg tror det var flere hundre egg i spiskammeret før vi ble enige om en løsning.»

«Og dermed ble du motstander av sosialismen og venstresidens løsninger?»

«Det stakk nok litt dypere enn det. Men så lenge ingen skaper noe, finnes det jo heller ingenting å dele.»

For å komme seg ut til Holstads hjem, må man belage seg på en iskald tur i åpen båt. Foto: Askild Matre Aasarød.

Det er slett ikke slik at alle historiene om Henning Holstad handler om frekke måter å utfordre dusteregler på.

I 1992 gjennomførte politiet en razzia mot Holstads kontorlokaler, og beslagla mer enn tre tonn papir og datautstyr. Holstad ble i utgangspunktet tiltalt for grovt underslag og store skatte- og momsunndragelser, med en strafferamme på ni års fengsel, men før saken nådde retten var både forbrytelsen og strafferammen betydelig redusert. I 1998, seks år etter razziaen, ble Holstad frifunnet på alle tiltalepunkter i byretten i Oslo. I frifinnelsesdommen diskuteres det om behandlingen av saken ble påvirket av partipolitiske holdninger hos myndighetene. Hverken skattemyndighetene, påtalemyndigheten eller politiet kommer godt ut av rettens vurdering.

Men Holstad var ikke fornøyd, en bot på 5000 kroner for brudd på ligningsloven ble nemlig stående. Han anket. Året etter vant han igjen i Lagmannsretten, denne gangen uten å måtte betale 5000 kroner.

Taxi2, selskapet han utfordret taxi-monopolet med, er dratt for retten og har selv saksøkt – og vunnet mot – Oslo kommune. Holstad er straffet for ulovlig våpenbesittelse etter å ha trukket pistol («den fungerte ikke, engang», sier han selv) mot to tidligere ansatte som truet ham på kontoret (begge parter anmeldte, begge tilfellene ble henlagt).

Holstad har trukket Dagens Næringsliv og andre aviser helt til høyesterett, og både tapt og vunnet.

«Kåre Valebrokk var litt av type», sier Holstad i dag om den nå avdøde redaktøren i DN. «Jeg slåss for den frie norske presse», sa han under rettergangen. «Jeg slåss for den lille mannen», svarte Holstad. Den lille mannen vant, og romjula 1999 kunne han lese et utdrag av dommen på mer enn 12 000 tegn (eller godt over halvparten av den reportasjen du nå leser) på side 12 i DN med følgende ingress:

«Borgartings lagmannsrett har i dom av 26. april i år dømt Dagens Næringsliv til å offentliggjøre følgende fra en dom avsagt av Oslo byrett 8. april 1995 mellom Henning Holstad og Dagens Næringsliv».

«Hva med den gangen du purret på et fakturagebyr mot Økokrim?»

«Har jeg gjort det?»

«Ja, i 1992. Med «stor skadefryd», ifølge VG».

«Jo, det stemmer vel, da».

«Og du anket en knusende seier over skattemyndighetene fordi du måtte betale en bot på 5000?»

«De fleste av oss føler seg vel overkjørt av det offentlige, men det er ikke alle som orker eller klarer å gjøre noe med det.»

Året etter frifinnelsen i Lagmannsretten brakte Skattedirektoratet krav mot Holstad for skifteretten. Direktoratet hevdet at Holstad skyldte mer enn 15 millioner i skatter, avgifter og tilleggsskatt.

Denne gangen tapte Holstad, som ble slått konkurs med en gjeld på 30 millioner kroner. Selv kaller han konkursen en ren hevnaksjon fra skattemyndighetene.

Det samme år reiste han, uten påkrevd tillatelse fra Skifteretten, til det afrikanske landet Togo for å gjøre forretninger. Det endte i fengsel i nesten tre uker med påfølgende frafall av alle anklagepunkter og etter det igjen – dette er jo Henning Holstad – en skittentøysvask i norske aviser mellom Holstad og Norges konsul til landet, Gerhard Heiberg. Dagbladet trykket et brev fra Heiberg der han svarte på Holstads anklager om at Heiberg forsøkte å hvitmale et korrupt regime, ved å hevde at Holstad ble tatt med 12,82 gram kokain, og at Holstad og forretningspartneren ble satt fri bare fordi Togo ville opprettholde det gode forholdet til Norge.

«Har du noehyggelig å si om Gerhard Heiberg?»

«Nei».

«Ingenting? Han laget jo et fint OL for oss?»

«Joda, men det var jo ikke han alene, akkurat».

Og så var det de sju rundene i retten mot Christer Tromsdal. Holstad leide en leilighet på Aker Brygge av Tromsdal, som kastet ut Holstad etter et besøk i leiligheten da «en dame kom naken og åpnet døren. Inne var det alkohol, flasker og mye rot. Det var kondomer overalt og det så ut som det ble drevet med prostitusjon der», ifølge Tromsdal til VG.

Holstad vant alle rundene, før de to til slutt inngikk forlik.

Det er et mønster i mediearkivet når man søker på Henning Holstad: En del politikk, store kontroverser og et og annet friskt utspill fra januar til november, og så artikler om Alternativ jul i desember, år etter år.

De siste årene, etter forliket med Christer Tromsdal i 2007, handler nesten alle sakene om Alternativ jul og noen om politikk. Henning Holstad har trukket seg stille ut av offentligheten – nesten. I mellomtiden har han stiftet en ny familie og står fortsatt registrert som daglig leder eller styreleder av 13 ulike selskap.

Kuøyet nede i byssa på "Stokkvågen" står halvt under vann. Det var her nede Siv Jensen ble vervet inn i Frp. Foto: Askild Matre Aasarød.

Det krever en viss logistisk planlegging for å besøke Henning Holstad. Han plukker opp besøkende inne på Bygdøy-landet og fører så gjesten inn på en kombinert små- og husbåthavn. Så går det i åpen jolle noen hundre meter ut til Casa Holstad, gjesten sittende, gjerne litt hutrende, forut, Holstad ved påhengsmotoren bak.

Familien på tre bor i husbåten «Stokkvågen». Byssa, eller kjøkkenet om man vil, ligger under overflaten, og soverommet er det gamle overdekksplanet, nå overbygd. Det er overraskende varmt om bord selv om det er kaldt i lufta.

«Stokkvågen» har vært Holstads hjem lenge, og båten var åsted for et historisk øyeblikk i norsk politikk: Det var i byssa Siv Jensen ble rekruttert til Fremskrittspartiet den gangen hun skulle hente mora si, men ble nødt til å sitte og vente da hun kom ned trappa.

Det er ikke bare den personlige konkursen som gjør at familien Holstad bor i båt, men Holstad innrømmer at kona, som er fra varmere himmelstrøk, ikke alltid er like fornøyd med boforholdene på vinteren.

Det kler Henning Holstad å bo i båt. Ikke først og fremst fordi han ser ut som en sjørøver med det halvlange håret gredd bakover hodet, det grå skjegget og den svarte lappen over det høyre øyet, men fordi han på mange måter ikke passer helt inn.

Han er selve den originale Frp-eren, en av de få som er igjen. Henning Holstads Frp er liksom det partiet som gjerne kalte byråkrater for gestapister, det partiet som ingen egentlig visste hvor man hadde. Han er mannen som talte Youngstorget og det satte Norge midt i mot, både i handling og tale – til manges forargelse. Han har fiender og motstandere alle veier, og fortsatt går ryktene om en formue gjemt unna i Gibraltar.

Men han er også Fremskrittspartipolitikeren som kjører en bitteliten elbil (noe han riktignok begrunner med at «man slipper jo bomringen og bensinavgiften»). Han er piraten som ville være julenisse og derfor har ofret hver eneste jul i snart femti år.

Holstad selv tror at mye av oppstyret rundt hans person skyldes at han er en politiker som også jobber utenfor politikken og har næringsinteresser. Og han mener at han nærmest beviser at det ikke er mulig å gjøre som han har gjort i dagens politiske Norge.

«Det er helt umulig å ha levd et liv som politiker i dag, fordi informasjonen er så lett tilgjengelig og ligger der til evig tid. Derfor får vi disse broilerne, da», sier han.

Selv har han betalt prisen for å ha gått inn i politikken fordi det var så mye som forarget ham, og fordi han jobbet, både politisk og i praksis, med å endre mye av alt dette som sto i veien.

«Det klokeste du kan gjøre i norsk politikk, er å vente med å si noe til du er helt sikker på at det du skal si har støtte fra et flertall i folket», sier han.

Det er ikke den retningen Holstad har gått.

«Det er ikke alt man sier og gjør som 30-åring man synes ser like smart ut ti år senere, men jeg har alltid stått inne for den jeg er, og det kan jeg ikke angre», sier han.

Det har kostet ham, mener han selv – fiender, rykter, forfølgelse av staten.

Han liker ikke å lese om sitt gamle synderegister i avisene.

«Dere journalister setter alltid opp en sånn stolpe med morsomme historier ved siden av saken. Det skal vel du også gjøre?»

«Jeg baker det inn i saken, jeg.»

Holstad kjører elbil. På grunn av avgiftene han sparer. Foto: Askild Mate Aasarød

«Du er slåttpersonlig konkurs, med en gjeld på 30 millioner kroner. Du kaller konkursen en ren hevnaksjon fra skattemyndighetene. Hvorfor tar du ikke hevn?»

«Man kan ikke drive på med det hele livet, og særlig ikke når man stikker fram haka, som jeg har gjort.»

«Men du har jo gjort det til et varemerke, nærmest, å slåss mot staten. Hvorfor ikke om dette?»

«Man når et punkt når man ikke orker mer.»

Det er mindre futt i den løse kanonen Henning Holstad nå enn i glansdagene. Man kunne nesten si at han er blitt styringsdyktig. Ikke engang Mattilsynet klarer han å krangle med nå, fjorårets krangel er i ferd med å ebbe ut ved at Holstad sender en rapport fra årets Alternativ jul-arrangement og det var det.

Men det kan fort bli bråk rundt ham igjen. Det er bare noen måneder til han er ute av politikken, og da er det ikke sikkert han vil holde kjeft, lover han.

Det er ikke sikkert han holder helt tett i det neste avsnittet heller.

På en ikke helt ukjent – men like fullt imponerende – Frp-måte, har Henning Holstad klart å gi uttrykk for at han ikke liker pressen – den er jo alltid ute etter partiet – samtidig som han stiller villig og høflig opp. Han skal vise fotografen hvor husbåten lå i de glade dagene da den lå på Aker Brygge.

Klokka på Oslo rådhus sørger for at Kardemomme-sangen ligger som soundtrack over fjordkanten, og det føles helt naturlig. Mange kan mene mye om hva Fremskrittspartiet står for i praksis, men for mange av pionerene og veteranene i partiet er budskapet ganske enkelt: Mindre statlig styring, større rom for enkeltindividet, færre vilkårlige statlige overgrep mot den lille mannen. Man skal ikke skade andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre som man vil, og dessuten straffe røverne ganske hardt, og gjerne hardere om de kommer fra et annet land og er gjester.

Til kamp mot dusteregler (og en og annen utlending)!

Kjenner Henning Holstad igjen partiet sitt nå?

«Det er ikke så lett å sitte i regjering, og i alle fall ikke når man ikke har flertall, men trenger støtte, og enda mer når Kristelig folkeparti og Venstre er den støtten man er avhengig av.»

«Var det en tabbe å gå i regjering med det velgergrunnlaget man hadde?»

«Vi burde nok ha lært av SVs eksempel, men det er ikke lett for noen å stanse når de er så nær makta.»

«Hvem er din type Frp-er: Per Sandberg eller Ketil Solvik-Olsen?»

«Jeg heller nok mot typen Per, ja, selv om jeg kjenner Ketil godt, vi oppdro ham i Oslo Frp.»

«Hvilket behov fyller Frp, om dere skal være som alle andre?»

«Nei, si det. Vi burde vurdere om det er riktig av oss å sitte i regjering nå, i dagens situasjon, eller om vi skulle lansere et budsjett som er vårt neste år, og heller gå av, på det om Stortinget sier nei, og så vente til tiden er moden og vi får flertall for vår politikk. Om ikke Frp alene, så vi og Høyre.»

«Du er på vei ut av politikken, og det er mye mindre støy rundt din person enn tidligere…»

«Jeg er ikke blitt helt gammel ennå, altså, hvis det er det du mener.»

«Skyldes det at det ikke finnes flere dusteregler igjen for deg å bryte?»

«Jeg har brutt loven en eneste gang, da jeg solgte brød på søndager.»

«Pluss et brudd på våpenloven.»

«Ok, den også. Men det var bare tøys, en pistol som ikke kunne skyte.»

EPILOG: Tirsdag 10. februar gjennomførte politiet en razzia mot kontoret, husbåten og flere andre adresser tilhørende Henning Holstad. Holstad ble samme dag siktet for heleri av verdier på sju millioner kroner over en periode på ti år. Også Imran Saber, kjent som «Onkel Skrue» og gjerne omtalt som Nokas-raner David Toskas finansminister, ble siktet i samme sak.

Ifølge VG mener politiet at de to siktede har hvitvasket penger fra kriminell virksomhet gjennom forretningsdriften til Holstad. Saber skal ha mottatt lønn og vært ansatt som «konfliktløser» i et av Holstads selskaper. En av politiets teorier skal være at de antatt hvitvaskede pengene stammer fra Nokas-ranet.

Fredag 13. februar ble Holstad ilagt fire ukers varetektsfengsling med brev- og besøksforbud i hele perioden.

Varetektsfengslingen skyldes fare for bevisforspillelsesfare. Holstad har hele tiden nektet å forklare seg til politiet og sagt at han heller ikke kommer til å gjøre det, noe han begrunner med manglende tillit til politiet i økonomiske etterforskninger.

Jeg har ikke tenkt å bli med på politiets spill. Jeg har ingen mulighet til å gjøre noe med bevisene, sa Holstad under rettsmøtet, ifølge NTB.

Holstad hevder han lenge har assistert Sabers advokat, og nekter derfor politiet å undersøke det beslaglagte materialet. Sabers advokat bekrefter at han har brukt Holstad som medhjelper.

Fredag ettermiddag tok Holstad betenkningstid på om han vil anke kjennelsen om varetektsfengsling. Samme dag uttalte Carl I. Hagen til VG at det «bør være relativt utelukket» at Holstad nå kommer tilbake til politikken.

10. februar 2015 ble Holstad siktet for heleri av verdier på sju millioner kroner over en periode på ti år. 13. februar ble han ilagt fire ukers varetektsfengsling med brev- og besøksforbud. Foto: Askild Matre Aasarød.