100 år med upopulære avgjørelser

I 2016 fyller Arbeidsretten 100 år. Den ble opprettet for å løse opp, og/eller dømme i tvister mellom parter i arbeidslivet.

Trass et helt århundre med mange upopulære avgjørelser, både hos arbeidstakere og arbeidsgivere, holder Arbeidsretten stand, og anses som en viktig del av det moderne norske rettsvesenet.

Den seneste dommen gjort tilgjengelig for offentligheten gjelder lovligheten av en politisk demonstrasjonsaksjon. Landsorganisasjonene i Norge ved LO Stat, Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund ble alle frikjent etter anklager fremmet av arbeidsgiverforeningen Spekter om gjennomføring av en ulovlig demonstrasjon. Dommen falt 14. januar 2016.

Arbeidsrettens opprinnelse stammer fra Stortingets vedtak om å innføre arbeidstvistloven i 1915. Siden da har dens hovedoppgave vært å avgjøre uenigheter knyttet til tariffavtaler, uten at partene i et tariffoppgjør benytter seg av streik eller lockout, ifølge arbeidslivet.no. Tariffavtaøer ble vanlig mot slutten av 1800-tallet.

- Det var tanken i sin tid, at det var måten å gjøre det på, og både på abriedsgiver- og arbeidstakersiden har man gode erfaringer, sier avdelingsdirektør for arbeidsrett i NHO, Nina Melsom.

- Den bidrar til å skape fred, og finne måter å takle uenigheter på, slik at trepartssamarbeidet kan fungere på en best mulig måte.

For uenigheter i arbeidslivet er det nok av, slår hun fast.

- Det ligger i sakens natur at det kan oppstå uenighet, og da har man to institusjoner som kan hjelpe partene i vanskelige saker. Enten ved å avgjøre rettslige uenigheter, eller ved å sørge for at man kan teste ut, eller hjelpe, partenes forhandlingsvilje i innspurten av forhandlinger.

- Det bidrar også ved at man enten kan stå i retten, eller sette seg ved forhandlingsbordet på en relativt rask måte, så du får løst konflikter fort, sier Melsom, som gjerne tror Arbeidsretten kan bestå i 100 år til.