Ledere i staten vil «organisere» seg

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet har et interimsråd bestående av ledere fra et bredt spekter offentlige instanser, inkludert blant andre forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen og Norad-direktør Jon Lomøy, siden mai vurdert om det bør opprettes et «arbeidsgiverfellesskap», og hvordan det eventuelt bør organiseres.

• Les også: Frykter maktskifte i det offentlige arbeidslivet

Deres klare anbefaling er at et slikt råd bør opprettes så snart som mulig. Målet er å gi statlige arbeidsgivere:

• Sterkere forhandlingsmakt lokalt

• Økt styringsrett

• Styrket rådgiverfunksjon

• Bedre digitale verktøy

Før helgen samlet interimsrådet seg på Kommunalminister Jan Tore Sanners kontor for å overlevere sin innstilling.

– Uansett om vi er forskjellige, er vi alle arbeidsgivere som føler et ansvar for å gjennomføre politikk og utvikle virksomheten på best mulig måte, sammen med våre ansatte, sier avtroppende direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid Finboe Svendsen, som har ledet interimsrådets arbeid. Hun er overbevist om at «det vil gi styrke når statlige virksomheter kan enes om og formidle sine behov for arbeidsgiverpolitiske prioriteringer».

– Vi trenger å ha noen overordnede prinsipper for den statlige arbeidsgiverpolitikken, og så må vi ansvarliggjøre lederne og gi dem handlingsrom, og få deres råd, sier Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Dagens Perspektiv. Han lover at innstillingen følges opp «raskt og effektivt».

SSB-direktør Christine Meyer er den eneste i interimsrådet som ikke er «overbevist om at det er riktig å opprette et slikt råd. Hennes anbefaling er å styrke arbeidsgiverfunksjonen i staten og la det bli en mer aktiv og rådgivende avdeling mot de statlige virksomhetene.» Interimsrådet legger til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør oppnevne et eventuelt arbeidsgiverråd og utnevne medlemmene «for at det skal virke etter sin hensikt».

Av og for arbeidsgiver

Finboe Svendsen er tydelig på at et slikt råd skal være virksomhetenes stemme inn mot den sentrale ledelsen i departementene, og ikke et «et nivå mellom departementene og virksomhetene». Rådet skal imidlertid kun bestå av ledere i statlige virksomheter, og arbeidstakersiden skal ikke blandes inn.

– Vi vet jo at statlige arbeidsgivere mener at de ikke har nok gjennomføringskraft, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Finboe Svendsen.

– I verste fall kan dette oppfattes som at «arbeidsgiverne ønsker all makt». Men det har vært et av hovedelementene våre i diskusjonen, at den nordiske modellen som handler om at hvis du skal få til reelle endringer i virksomhetene, så må du samarbeide med arbeidstakeren. For det er de som skal skape endringene til syvende og sist. Så ledere er fortsatt nødt til å jobbe sammen med sine ansatte, og ikke for seg selv. Man sitter ikke for seg selv og lager beslutninger. Man kunne jo prøvd en stund, men det hadde kommet til å gå dårlig, slår hun fast.

Politisering

Finboe Svendsen sa under overrekkingen av interimsrådets innstilling at det lenge har vært for enkelt å politisere elementer i det offentlige arbeidslivet, og at et statlige arbeidsgiverråd kan fungere som et filter, og dermed hindre at ikke-politiske saker blir politiske. Det er Sanner enig i.

• Les også: Frykter maktskifte i det offentlige arbeidslivet

– Jeg mener det har vært for stor politisk innflytelse på arbeidsgiverfunksjonen. Jeg ønsker en tydelig og profesjonell statlig arbeidsgiverpolitikk. Staten skal være en attraktiv arbeidsplass, og vi skal tiltrekke oss de beste lederne og dyktige medarbeidere. Så er det klart at en del rammer er politiske. Men det er helt klart at de som jobber, enten det er i Bufetat eller Mattilsynet, bør ha et handlingsrom til å omstille seg og bli bedre – og at man ikke lener seg tilbake og peker oppover, men at det vises lokalt lederskap, sier Statsråden.

Norsk Tjenestemannslag, som i hovedsak har medlemmer som arbeider i statlige virksomheter, er mer skeptisk. Leder John Leirvaag frykter et slikt råd kan være begynnelsen på et maktskifte i det offentlige arbeidslivet, og etterlyser en mer prinsipiell debatt rundt saken.

Én av fire

Som et av fire hovedpunkt i interimsrådets innstilling er en videreføring av arbeidet for «økt styringsrett til å gjennomføre politiske beslutninger og utvikling lokalt».

– Vi ønsker mer forhandlingsmakt til arbeidsgiveren lokalt, og reell påvirkning i sentrale forhandlinger, om det handler om lønn eller ny lov. Og så vil vi styrke rådgivningsfunksjonen som støtter virksomhetene – for det trenger flere. Målet er en sterkere statlig rådgivningsfunksjon, slik at ikke alle går og finner opp hjulet selv, sier Finboe Svendsen.

Det fjerde punktet som vektlegges ekstra, er bedre digitale verktøy for statlige ledere, spesifisert som «en statlig arbeidsgiver-arena» i innstillingen.

Moderniseringsminister Jan Tore Sanner kunne allerede ved overleveringen av innstillingen bekrefte at den boksen kan krysses av. I statsbudsjettet som presenteres torsdag ligger nemlig millioninvesteringer i «en felles digital arbeidsgiverplattform».