Arbeidsløshet avgjør

Magne Lerø
Publisert: 7. oktober 2016 kl 10.10
Oppdatert: 11. januar 2017 kl 23.06

Det siste budsjettet regjeringen Solberg legger fram har et svakere ideologisk preg enn de tidligere budsjettene de har lagt fram. Økningen i oljepengebruken er mindre, reduksjonen i skattene beskjedne, ingen radikale kutt for noen grupper, ingen store grep som koster flere milliarder. Det et budsjett for å lande det de har satt i gang. «Så langt kom vi med å endre Norge».

20 milliarder i skattelette er betydelig. Men det er ingen sak å få til når en bare neste år vil øke bruken av oljepenger med 20 milliarder kroner. Regjeringen har økt bruken av oljepenger med bortimot 100 milliarder i perioden.

Langt inn i Frp har de erkjent at vi ikke lenger kan fortsette å øke bruken av oljepenger. «Nå er det slutt», sier Siv Jensen til Dagens Næringsliv. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Marianne Marthinsen, sier hun har merket seg at Siv Jensen nå «advarer kommende regjeringer mot å holde på slik hun selv har gjort».

Optimisme

Det var en viss optimisme å spore i Siv Jensens finanstale. Det går bedre i norsk økonomi og i statsbudsjettet forutsettes det at arbeidsledigheten vil synke til 4,6 prosent. Arbeiderpartiet vil føre valgkamp på at dette ikke er godt nok, og hente fram eksempler på at arbeidsledigheten setter seg fast mange steder. Hvis det viser seg at arbeidsledigheten blir liggende vesentlig over 4,6 prosent, vil Ap kjøre på at dette er beviset på at regjeringens politikk ikke virker.

Allerede nå melder økonomer om at de ikke tror på regjeringens prognoser. Sjeføkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, sier til Klassekampen at myndighetene ikke tar alvoret i situasjonen inn over seg. Han tror regjeringen tar feil når de baserer seg på en svak kronekurs. En sterkere krone vil svekke norsk konkurransekraft og bidra til økt ledighet.

Knut Sunde, direktør i Norsk Industri, tror regjeringen kommer til å treffe godt med sine anslag. Ingen skal ta fra Sunde optimismen. Men i august hadde vi faktisk en nedgang i industriproduksjonen på 6,2 prosent etter en økning både i juni og juli. Det er for tidlig å si om august representerer en trend eller om det er tilfeldige svingninger som slår inn.

Saken fortsetter under annonsen

Skal Siv Jensen fortsette som finansminister etter valget neste år, blir det på andre premisser, premisser som vil rive og slite i «Frp-sjela». Frp er det partiet som vil tåle dårligst det skifte i norsk økonomisk politikk som vi er på vei inn i


Det finnes ingen opplagte løsninger eller enkle grep som kan tas for å få arbeidsledigheten ned. På kort sikt kan en selvsagt satse enda mer på vedlikehold og byggeprosjekter i offentlig regi. Dette er kun et kortsiktig tiltak. Det må skapes helt nye arbeidsplasser og flere av dem som har mistet jobben som følge av krisen i olje- og gassnæringen må flytte dit det er nye jobber.

Faglige premisser

For Arbeiderpartiet gjelder det å legge fram et alternativt budsjett som økonomer og industrien selv tror kan gi flere arbeidsplasser enn det regjeringen har lagt opp til. De bør kunne gi gode faglige begrunnelser for deres alternativ.

Vi vil dog ikke komme dit at økonomisk politikk avgjøres på faglige premisser. Økonomisk politikk handler om ideologi og tro på hva som virker. Høyre-regjeringen tror gjerne på skattereduksjoner og er villige til å kutte i offentlige utgifter. Regjeringen Solberg har sluppet unna dette valget. Den har fått både i pose og sekk. Framfor å kutte i offentlige kostnader, har de økt de offentlige kostandene ved å la bruken av oljemilliarder eksplodere. Sjelen til Frp er skattekutt i kombinasjon med økt oljepengebruk. Frp  blir nødt til å finne seg selv på nytt når det de har bygget sin politikk på, ikke lenger er mulig. Skal Siv Jensen fortsette som finansminister etter valget neste år, blir det på andre premisser, premisser som vil rive og slite i «Frp-sjela». Frp er det partiet som vil tåle dårligst det skifte i norsk økonomisk politikk som vi er på vei inn i.