Nyskaping
– Dagens syriske flyktninger vil bli fremtidens ledere
Eksperter fra World Economic Forum’s Global Future Councils har spådd hvordan fremtiden i 2030 vil se ut.
Få hadde forutsett at britene kom til å stemme for å melde seg ut av EU.
Enda færre hadde kanskje sett for seg at mangemilliardæren og business-mogulen Donald Trump kom til å gå seirende ut av det amerikanske presidentvalget.
Det kan være vanskelig å spå hvordan morgendagen vil se ut. Likevel har World Economic Forum’s fremste eksperter kommet med åtte spådommer for fremtiden.
– Å forestille seg morgendagens samfunn kan gi oss et nytt perspektiv på de utfordringene og mulighetene vi står overfor i dag, skriver redaktør Ceri Parker.
Produkt blir tjenester
Den danske politikeren Ida Auken har tidligere uttalt at hun ikke eier noen ting.
«Jeg eier ikke en bil eller et hus. Jeg eier ingen apparater eller klær,» skriver hun.
Shopping er et fjernt minne for innbyggerne i 2030 som bare bruker ren energi og låner det de trenger på forespørsel.
Det høres kanskje utopisk ut? Men Auken skriver videre at hennes hver minste bevegelse spores og utenfor byen lever horder av mennesker i misnøye. Den ultimate visjonen av et samfunn delt i to.
Det vil være en global pris på karbon.
«Kina tok ledelsen i 2017 da de skapte et marked for handel med rett til å slippe ut ett tonn CO2. Med dette satte de verden i en bane mot en enkelt karbonpris g en kraftig insentiv til å droppe fossilt brensel» spår Jane Burston.
Hun er leder av klima- og miljøavdelingen ved Storbritannias National Physical Laboratory.
Europa derimot, befant seg i sentrum av handelen av billige, effektive solcellepanel, samtidig som priser for fornybar energi falt kraftig.
USAs verdensdominans er over
Vi har fått flere store spillere på banen innen 2030.
«Nasjonalstater vil ha iscenesatt et comeback», skriver Robert Muggah, forskningsdirektør ved Igarapé Institute.
I stedet for en stormakt, vil en håndfull land, deriblant USA, Russland, Kina, Tyskland, India og Japan, vise semi-keiserlige tendenser.
Samtidig vil rollen til staten være truet av fremveksten av byer og spredningen av elektroniske identiteter.
Sykehus vil også spille en mindre rolle i fremtiden.
«Teknologien vil ha kommet mye lenger med å helbrede sykdom», skriver Melanie Walker, lege og rådgiver for Verdensbanken.
Sykehus slik vi kjenner dem, er på vei ut. Med færre ulykker takket være selvstyrte biler og store fremskritt i forebygging og personlig medisin.
Leger med skalper og organdonorer vil forsvinne og erstattes med roboter og 3D-printede organer.
Vi spiser mindre kjøtt
«Snarere som våre besteforeldre, vil vi behandle kjøtt som en godbit i stedet for en obligatorisk del av måltidet», skriver Tim Benton, professor i populasjonsøkologi ved University of Leeds i Storbritannia.
Store gårdseiere eller lokale produsenter vil ikke gå ut som vinnere, men heller samarbeide om å produsere lettere mat som er sunnere og mindre skadelig for miljøet.
Dagens syriske flyktninger vil være fremtidens ledere innen 2030.
Høyt utdannede syriske flyktninger vil ha nådd den rette alderen innen dette årstallet. Den økonomiske integreringen vil da være på plass for de som har blitt tvunget til å flykte på grunn av konflikt i hjemlandet.
«Verden trenger å være bedre forberedt på store menneskegrupper som forflytter seg over større områder» skriver Lorna Solis, grunnlegger og administrerende direktør i NGO Blue Rose Compass.
Hun forklarer videre at klimaendringene vil sende over en milliard mennesker på flukt fra sine ikke-lengre levbare hjemland.
Verdier blir testet til bristepunktet
Verdiene som har vært grunnmuren for samfunnsbyggingen i Vesten vil være presset til bristepunktet.
«Vi glemmer å sjekke og balansere de verdiene som har styrket vårt demokrati. Det vil bli satt i fare», skriver Kenneth Roth, direktør for Human Rights Watch.
Ekspertene spår også menneskelige kolonier på planeten Mars i løpet av de neste 13 årene.
«Innen 2030 vil vi kunne flytte mennesker til den røde planeten. Når vi kommer oss dit, vil vi mest sannsynlig oppdage bevis for utenomjordisk liv, skriver Ellen Stofan, sjefsforsker ved NASA.
Hun forklarer videre at vitenskapen som vi vil ha tilgang til i løpet av en tiårsperiode vil kunne svare på de store spørsmålene om livet på jorden, samt åpne opp for praktiske anvendelser for romteknologi.
