Samfunn

Azevêdo vil ha slutt på «antihandel-retorikken» som i større og større grad benyttes både i USA og i Europa, blant annet i «Brexit»-debatten.

Det har ikke vært flere internasjonale handelsrestriksjoner siden finanskrisen

2016 blir det femte året på rad med internasjonal handelsvekst på under tre prosent. Nå går alarmene hos Verdens handelsorganisasjon.

Publisert Sist oppdatert

Ifølge en ny rapport fra Verdens handelsorganisasjon (WTO), som evaluerer G20-lanenes handelspolitikk- og tiltak, har antall restriksjoner for internasjonal handel nådd det høyeste nivået siden utgangen av finanskrisen. Utviklingen står stikk i strid med anbefalingene fra det internasjonale pengefondet (IMF) for økt produktivitet og global vekstevne.

– Vi har lenge vært bekymret for den økende haugen med handels-restriktive tiltak, og våre rapporter viser at denne urovekkende trenden fortsetter, sier generaldirektør i WTO, Roberto Azevêdo i en pressemelding.

I den siste rapporteringsperioden, fra oktober 2015 til mai 2016, har G20-landene iverksatt hele 145 nye restriktive tiltak for internasjonal handel - nesten 21 tiltak per måned. I samme periode ble 100 tiltak for bedre tilrettelegging for handel gjennomført.

Siden utgangen av finanskrisen i 2009 har de samme landene iverksatt 1583 restriktive tiltak for handel, og kun omtrent 25 prosent av disse har blitt fjernet. Ifølge WTO omfatter de restriktive tiltakene seks prosent av G20-landenes import, og fem prosent av global import.

Utviklingen sammenfaller med den svakeste veksten i verdenshandelen siden 1980-tallet, og bidrar dermed til den svake veksten i verdensøkonomien, ifølge organisasjonen.

– Økende handelsrestriksjoner er det siste den globale økonomien trenger i dag, med dårlig BNP-vekst og med utsikter om at 2016 blir det femte året på rad der handelsekspansjonen havner under tre prosent, slår han fast.

Det økende antallet restriksjoner skyldes i stor grad granskinger av -og reaksjoner mot uregelmessigheter i markedet, for eksempel gjennom tiltak mot prisdumping, viser WTO-rapporten.

– Disse handelsrestriktive tiltakene, kombinert med en merkbar økning i antihandel-retorikk, kan få ytterligere uhyggelige effekter for handelsflyt, som igjen påvirker økonomisk vekst og etablering av arbeidsplasser, sier Azevêdo, og gjør budskapet klinkende klart:

– Hvis vi er seriøse rundt å motvirke treg økonomisk vekst, så må vi få handelen i bevegelse igjen, og ikke sette opp barrierer mellom økonomier.

IMF bekymret

Valutastrateg Magne Østnor i DNB markets omtaler WTO-funnene i dagens morgenrapport. Han trekker også frem et nytt arbeidsnotat fra IMF, der det argumenteres for at liberalisering av internasjonal handel og færre restriksjoner på utenlandske direkteinvesteringer vil bidra til å løfte produktiviteten i industrialiserte land med om lag 1 prosentpoeng.

– Det kunne vært til god hjelp, all den tid den globale produktivitetsveksten er laber og vekstutsiktene magre, mener Østnor.

Han slår seg med de som er bekymret over retorikken som føres av handelspolitiske ledere:

– Vel så bekymringsfullt er utviklingen i den politiske debatten, hvor retorikken blir stadig mer proteksjonistisk. Ikke bare i Storbritannia, men også i USA og i Europa.

Powered by Labrador CMS