– Fotballbråk overrasker

– Supporterbråk har stort sett vært et problem for klubbfotballen. Derfor er det overraskende at vi har sett så mye bråk og slåssing så langt i EM, sier Hans Hognestad, sosialantropolog og førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Høgskolen i Telemark. Hognestad har forsket på fotballsupportere, identitet og meningsproduksjon i idrett i flere år. Han tror bakteppet foran EM, med terrorfrykt og økt spenning i Europa kan være en av årsakene til bråket vi har sett mellom supporterne.

– Terrorfrykten i forkant kan ha pisket opp stemningen. Det er kjent at enkelte supportergrupperinger har forberedt seg på å slå tilbake mot moskeer og andre muslimske miljøer dersom det skjer et terrorangrep, sier fotball-antropologen.

Ventil for europeiske spenninger?

– Vi ser et Europa i endring, med mer indre spenning enn på mange år. Flyktningkrise, eurokrise og land som kan komme til å melde seg ut av unionen. Kan det ha noen med saken å gjøre? At fotballbråket blir en slags ventil for europeiske spenninger?

– Det er godt mulig. Vi har sett at enkelte fotballsupportere for klubber i Europa har brukt flyktningkrisen aktivt. Supportere i tyske Dortmund har ønsker flykningene velkommen, mens andre klubbers supportere, som franske Lyon, har sagt at flyktningene ikke er velkomne, forteller Hognestad. Men han mener det er for tidlig å si om fotballsupporterne er i ferd med å politiseres.

– Fotball har en sterk symbolsk funksjon. Og brukes ofte politisk. Men supportere er en sammensatt gjeng. Selv om bråkmakere alltid har vært knyttet opp mot høyreekstreme, har det vært lite politisk organisering av supporterne. I alle fall i Vest-Europa, mener fotballantropologen.

Egentlig et klubbfenomen

I løpet av den første EM-helgen har det vært flere tilfeller av supporterbråk. Verst gikk det for seg i Marseille, mellom engelske og russiske supportere. Det var omfattende slåssing før kampen, og skandalen ble komplett da russiske supportere angrep engelske fans umiddelbart etter at kampen var ferdig.

– Du skulle tro at fansen ville juble etter at laget ditt utligner like før slutt, slik Russland gjorde mot England, sier Hognestad. Han mener det vi ser nå er noe helt nytt i europeisk landslagsfotball.

– Fotballbråk har hørt klubblagene til. Og det er et stort problem i Russland, Ukraina og i Polen. Men i Vest-Europa fikk man bukt med problemet på 1980-tallet. At så mange bråkmakerne kommer til et EM er noe nytt, mener Hognestad.

I tillegg til bråket mellom engelske og russiske supportere, har det vært slåssing mellom nordirske og polske fans og mellom tyske og ukrainske. Det meldes også om at lokale franske fotballhooligans deltar i tumultene.

Vold avler vold

– Fotballbråket vi har sett i EM er en ny situasjon for Europa. Det har nesten ikke vært bråk under fotball-EM tidligere. I alle fall ikke av dette omfanget, sier Hans Hognestad.

– En voldskultur tiltrekker seg gjerne andre voldelige elementer. Derfor har britiske fans alltid blitt fult nøye med på. De har et rykte som har tiltrukket seg andre, som gjenre vil vise seg ved å utfordre de tøffeste i klassen, sier Hognestad.

– Dessuten er verdenshistorien full av mannfolk som gjerne vil slåssnår klokken og ølene blir mange.

Hans Hognestad mener det er for tidlig å konkludere med hva som er årsaken til den økte fotballvolden i EM.

– Problemet er sammensatt. Men at folk preges av frykt, tror jeg har noe med saken å gjøre, sier han.