Ha litt medfølelse med deg selv

Det er mange små og store ting i hverdagen som kan pirke borti den tryggheten vi føler på jobb. Det kan være omorganiseringer, heftig arbeidspress og høye prestasjonskrav - eller kanskje trusler om nedbemanning. Når vi setter høye krav til oss selv, blir vi selvkritiske og kanskje også så opptatt av oss selv og vårt at vi rett og slett ikke klarer å «ta inn» andre mennesker. Det skriver det svenske magasinet «Arbetsliv» i sin nettutgave prevent.se.

Når tryggheten trues, kan man imidlertid trene på å øke medfølelsen, og derigjennom redusere stresset og øke velværet både på et individuelt plan og i organiasjonen. Det forteller Christina Andersson, psykolog ved Karolinska institutet, til «Arbetsliv».

Balansere krav og trygghet

Mye handler ifølge psykologen om å ikke la selvkritikken ta overhånd, og i stedet utvikle selvmedfølelsen, herunder å være vennlig og omtenksom mot seg selv. En godt utviklet selvmedfølelse kan være en god mestringsstrategi i situasjoner der man føler at man ikke får til ting, eller når man er redd og usikker - for eksempel før et vanskelig møte.

Den mentale treningen som brukes i opptrening av selvmedfølelse - eller selfcompassion om du vil -handler blant annet om å være seg bevisst hvilke følelser man har, samt om å aktivere kroppens trygghetsystem og positive følelser. Man øver seg altså på å ha medfølelse for seg selv, men i øvelsene Andersson har testet i svensk arbeidsliv handler det også om å trene på å ta imot medfølelse fra andre og om å selv være vennlig og omtenksom mot andre mennesker.

Målet med treningen på medfølelse er å balansere stress og prestasjonskrav med å være trygg og omtenksom mot seg selv og andre.

Noe annet enn selvmedlidenhet

Det skal her sies at selvmedfølelse er noe annet enn selvmedlidenhet, som handler mer om å synes synd på seg selv. Per-Einar Binder, professor og instituttleder ved Insitutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, har i et innlegg hos Bergens Tidende beskrevet selvmedlidenheten som en følelse som tynger oss ned, mens selvmedfølelse handler om at vi behandler oss selv som vi ville behandlet en nær venn eller venninne som opplever noe vondt eller vanskelig.

«Vi er rett og slett snille og greie med oss selv, og det gjør oss sterkere.», skriver Binder, som viser til at det er kommet forskning som viser at det er en sammenheng mellom evne til selvmedfølelse og god psykisk helse. Ifølge Binder er selvmedfølelse eksempelvis viktigere enn selvtillit når det gjelder å takle nederlag.