Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Annie Haver.

– Ingen riktig eller gal regulering av følelser

Publisert: 6. september 2016 kl 16.04
Oppdatert: 14. september 2016 kl 10.21

– Når vi forsker på – samt omtaler – regulering av følelser, er det viktig å poengtere at det ikke finnes riktig eller gal regulering av følelser. Med det forstås at enkelte mennesker ikke nødvendigvis regulerer bedre enn andre, sier Annie Haver, som nylig skrev sin doktoravhandling med tittelen Emotion Regulation and its significance for Leadership. Avhandlingen, som ble omtalt i Dagens Næringsliv, hevdet blant annet at kvinner var flinkere til å benytte seg av såkalte gode reguleringsstrategier for følelser enn menn. 

Lederekspert Jan Wiese etterlyste kontrollgrupper for å dokumentere dette, mens organisasjonsutvikler Kjell Ribert også reagerte på fremstillingen av Havers resultater, som altså viser at kvinner er flinkere til å benytte gode verktøy til å regulere sine følelser enn menn.

Sunne og usunne strategier

– I psykologien og psykiatrien har det blitt forsket svært mye på sunne og usunne reguleringsstrategier. Noen reguleringsstrategier gir svært ugunstig helse, i form av utbrenthet, stress, høyt blodtrykk – og i verste fall hjerte- og karsykdommer, mens andre reguleringsstrategier gir god helsegevinst i form av god helse, høy trivsel og høy velvære. Kvinner scorer høyt på sistnevnte strategi, spesielt i et langtidsperspektiv, sier hun.

Haver poengterer også at det er en kjent sak at vi mennesker regulerer våre følelser – inkludert følelser som omhandler kamp/flukt.

– Generelt sett regulerer vi følelser for å overleve, og for å ha det best mulig i verden – for eksempel hvordan vi responderer på samspill med andre. Vi mennesker søker velvære, hvorav de ulike reguleringsstrategiene virker ulikt på ulike mennesker, utdyper hun.

Noen strategireguleringer er bevisste, mens andre er ubevisste prosesser. Regulering av følelser handler også om alder og miljø, men også om kontekst. Det betyr at det som er en «riktig» regulering i den ene konteksten ikke nødvendigvis er riktig i en annen kontekst, forklarer hun.

Annonse

– Det som derimot er viktig er at man som leder ikke bli syk av å regulere følelser – det er det mange som dessverre blir i form av utbrenthet og lignende. Det er også viktig at vi ikke gjør andre syke, for eksempel ansatte, via egen emosjonsregulering, siden følelser smitter. Min forskning er en tverrsnittundersøkelse – altså målt én gang – i en gitt situasjon (to land), og funnene er interessante – også det som omhandler kvinner, fordi det bryter litt med enkelte myter, avslutter Haver.