Innflytelsesrik tysk tenketank vil skrote verdenskjent ordning for lærlinger

Den innflytelsesrike tyske tenketanken IFO, som ledes av en av Angela Merkels rådgivere økonomiprofessor Hans Werner Sinn, går inn for å trappe ned Tysklands verdensberømte og ofte beundrede lærlingordning.

I Tyskland er det svært vanlig at unge går rett ut i en lærlingestilling allerede fra tenårene. Det er anslått at så mange som 60 prosent går i såkalt tosporet lære, med litt undervisning på skolebenken og en del praksis ute på en arbeidsplass.

Der går de gjerne i lære i mange år i samme bedrift mens de blir spesialister i et håndverk. Virksomheten tar ansvaret for utdanningen, men det ligger også en forventning om at lærlingene blir være hos etterpå.

Ordningen har tjent Tyskland godt. Den har også fungert som inspirasjon for andre land. I Norge har man lenge ønsket å styrke yrkesutdanningene. Og NHO har lenge tatt til orde for å styrke den norske lærlingordningen.

I dag er mer enn 6000 av NHOs medlemsbedrifter godkjente lærebedrifter, med rundt 19.000 løpende lærekontrakter. Høyre har programfestet opprettelsen av et eget støttefond til bedrifter som tar i mot lærlinger.

En styrking av lærlingeordningen gir i utgangspunktet god mening. Tallene viser at en av de mest utsatte gruppene er unge som faller fra videregående skole og forsvinner ut i trygdesystemet. Tanken er at mer yrkesrettet utdanning og praksis, kan hjelpe flere.

Krevende teknologisk endring

Men nå spør IFO om kanskje tiden er i ferd med å løpe fra lærlingene. Selv om de har høyere sannsynlighet for å finne en jobb i starten av karrieren enn de med mindre yrkesrettet utdanning, faller etterspørselen etter treningen deres raskere med teknologisk og strukturelle endringer. Dermed har lærlingene også høyere sannsynlighet for å falle ut av arbeidslivet senere i karrieren.

Det er forskerne Franziska Hampf og Ludger Woessmann ved IFO som har kommet frem til konklusjonen i en forskningsartikkel presentert torsdag.

Forskerene har sett på yrkesrettet utdanning i 16 forskjellige land. De anslår at det er når arbeidere med yrkesrettet utdanning når 44 år at arbeidsmarkedet snur seg mot dem. I land med godt utbygde lærlingordninger er trenden sterkest.

–For å gjøre yrkesutdanningen mer tilpasset fremtiden må vi redusere bruken av tidlig spesialisering av lærlinger gjennom å redusere antallet spesialiserte lærlingeplasser, utvide den generelle delen av læreplanen og styrke livslang læring, sier Woesmann i en kommentar.