Juristene svarer: pappaperm, frontfagsmodellen og avspasering

Sluttpakke i pappaperm

Spørsmål: – Jeg arbeider i en bedrift der jeg har fått vite at det kommer tilbud om sluttpakker til ansatte i Norge. Jeg har arbeidet der litt over 2 år, fulltid. Imidlertid fikk vi en sønn i august 2015, og jeg hadde planlagt å ta pappaperm på forsommeren. Hvordan påvirker pappapermen og sluttpakken hverandre? Hvis jeg får tilbud om sluttpakke i april, for eksempel seks måneder, men skal ut i pappaperm i juni? Løper «sluttpakkemånedene» når jeg er i pappaperm? Bedriften får jo pengene fra NAV uansett.

Pappa

Svar: Loven gir ikke noe svar på ditt spørsmål – om «sluttpakkemånedene» løper i din planlagte pappaperm. Men et nyttig utgangspunkt er ditt oppsigelsesvern. Så lenge du er i en svangerskapspermisjon betalt av folketrygden har du et temmelig absolutt oppsigelsesvern: I denne permisjonsperioden kan du ikke sies opp av noen årsak. Det burde derfor i forhold til bedriften være mulig å argumentere godt for at «sluttpakken» begynner å løpe først når permisjonstiden er over. Som du selv påpeker, er jo ditt fravær betalt av NAV. Det er også et argument. Bakgrunnen for det absolutte oppsigelsesvernet er at permisjonen skal brukes til samvær med barnet – ikke til å søke jobb eller forfølge en oppsigelsessak.

SBDL v/Arvid R. Ødegård

Frontfagsmodellen - hva betyr det og hvor kommer det fra?

Spørsmål: – I forbindelse med det kommende lønnsoppgjøret til våren, har jeg registrert bruken av uttrykket «frontfagsmodellen». Hva betyr egentlig dette uttrykket og hvor kommer det fra?

Nysgjerrig leser

Svar: – Uttrykket stammer fra en 50 år gammel offentlig utredning (Aukrust-utvalget, ledet av forskningssjef Odd Aukrust i Statistisk Sentralbyrå som avga en utredning i 1966). Utvalget bygget på ideen om at lønnsveksten i Norge over tid må tilpasses hva konkurranseutsatt eksportindustri kan tåle. Store deler av den konkurranseutsatte industrien tar derfor lønnsoppgjørene først – dvs. mekanisk industri, verft m.v. Følgelig vil Fellesforbundet (som bl.a. organiserer jern- og metallarbeidere) og Norsk Industri starte lønnsoppgjørene. Den overenskomst disse parter forhandler heter Industrioverenskomsten. De andre forbundene følger så etter, og til sist offentlig sektor, som jo ikke er konkurranseutsatt på samme måten. Tanken bak dette er at hvis lønnsutviklingen løper løpsk i forhold til konkurrerende industri i andre land, vil det til syvende og sist ramme arbeidsplassene i industrien. Akkurat i år har jo lav kronekurs vært til stor hjelp for å bedre industriens konkurransekraft.

SBDL v/Arvid R. Ødegård

Overtidstillegg og avspapsering

Spørsmål: – Hei, i vår bedrift har vi avtalt med arbeidstakerne at overtidstimer avspaseres time for time. Nå hevder en av de ansatte at de likevel har rett på å få utbetalt et overtidstillegg. Stemmer dette?

Arbeidsgiver

Svar: Ja, det stemmer. Ved overtidsarbeid har de ansatte rett til et overtidstillegg på minst 40 %. Dette gjelder uavhengig av om overtidstimene utbetales eller avspaseres. Ved utbetaling av overtidstimer vil dette innebære en timelønn på 140%. Når det er inngått avtale om avspasering time for time skal arbeidstakerne i tillegg ha utbetalt 40% lønn for hver time. Vær oppmerksom på at svært mange tariffavtaler inneholder bestemmelse om at overtidstillegget skal være minst 50%. Det er ikke adgang til å inngå avtale om å avspasere også overtidstillegget. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. Overtidstillegget skal alltid utbetales. For å være i tråd med arbeidsmiljøloven må dere dermed legge om praksis i deres bedrift.

SBDL v/ Maria Eek Stefansson