Ledelse og følelser: Knuser myter om kvinnelige ledere

Kvinnelige ledere er flinkere enn menn til å benytte strategier for å regulere følelsene sine, viser en avhandlingen. Det er fordi de er utsatt for en annen type konkurranse enn menn, hevder lederekspert.

At ledere har evnen til å kontrollere følelser på jobb, kan være avgjørende for hvordan lederne lykkes, viser doktorgradsavhandlingen til førsteamanuensis Annie Haver ved Norsk hotellhøgskole på Universitetet i Stavanger.

Hun har forsket på hvordan ledere i Norge og Sverige regulerer og kontrollerer følelsene sine. Er du ekte, genuin og positivt innstilt, har du det bedre og gjør det bedre. Tar du på deg en maske og «faker» følelser, kan du bli syk, avslørt og miste tilliten fra de ansatte, konkluderter Haver i et intervju med Dagens Næringsliv.

Hun forteller til Ukeavisen Ledelse at et av funnene hennes viser forskjeller i evnen til følelsesmestring mellom yngre og eldre ledere. Yngre ledere fortrenger nemlig følelsene sine i større grad enn de eldre. Dessuten har kvinner bedre såkalte reguleringsstrategier.

– Jeg har målt hvor stresset de er, hva slags målkrav de har og hvordan de reagerer på målkravene fra sine toppledere. Dette har jeg målt opp mot bruken av ulike reguleringsstrategier. Ledere som bruker sunne strategier har bedre helse og resultater, sier hun.

Det tar livet av myten om kvinner som følsomme og mentale yrkesaktører, og viser at de klarer både omstilling og å treffe kloke beslutninger, mener Haver:

– Når vi forsker på – samt omtaler – regulering av følelser, er det viktig å poengtere at det ikke finnes riktig eller gal regulering av følelser. Med det forstås at enkelte mennesker ikke nødvendigvis regulerer bedre enn andre, sier Annie Haver. Avhandlingen hennes, Emotion Regulation and its significance for Leadership viser at kvinner er flinkere til å benytte seg av reguleringsstrategiene for følelser enn menn.

Sunne og usunne strategier

– I psykologien og psykiatrien har det blitt forsket svært mye på sunne og usunne reguleringsstrategier. Noen reguleringsstrategier gir svært ugunstig helse, i form av utbrenthet, stress, høyt blodtrykk – og i verste fall hjerte- og karsykdommer, mens andre reguleringsstrategier gir god helsegevinst i form av god helse, høy trivsel og høy velvære. Kvinner scorer høyt på sistnevnte strategi, spesielt i et langtidsperspektiv, sier hun.

Haver poengterer også at det er en kjent sak at vi mennesker regulerer våre følelser – inkludert følelser som omhandler kamp eller flukt.

– Generelt sett regulerer vi følelser for å overleve, og for å ha det best mulig i verden – for eksempel hvordan vi responderer på samspill med andre. Vi mennesker søker velvære, hvorav de ulike reguleringsstrategiene virker ulikt på ulike mennesker, utdyper hun.

Noen strategireguleringer er bevisste, mens andre er ubevisste prosesser. Regulering av følelser handler også om alder og miljø, men også om kontekst. Det betyr at det som er en riktig regulering i den ene konteksten ikke nødvendigvis er passende i en annen kontekst, forklarer hun:

– Det som derimot er viktig er at man som leder ikke blir syk av å regulere følelser – det er det mange som dessverre blir, i form av utbrenthet og lignende. Det er også viktig at vi ikke gjør andre syke – for eksempel ansatte – via egen emosjonsregulering, siden følelser smitter. Min forskning er en tverrsnittundersøkelse – altså målt én gang – i en gitt situasjon (to land), og funnene er interessante – også det som omhandler kvinner, fordi det bryter litt med enkelte myter, avslutter Haver.

– Ikke overraskende

Lederrådgiver Jan Wiese er ikke overrasket over resultatene i Havers undersøkelse. Han forteller at bare å regulere følelser i enkeltsituasjoner kan få negative konsekvenser, selv om noen få ledere mestrer dette.

I sin umiddelbare kommentar på undersøkelsen påpeker han imidlertid at kvinnelige ledere i dag er flinke til å benytte både kortsiktige og langsiktige reguleringsstrategier.

– De kortsiktige strategiene går ut på spørsmål som «hvordan håndterer jeg dette møtet», mens langsiktige reguleringer handler om empatisk handling. Du er handlingsorientert, og sorterer ut uønskede reaksjoner over tid, forklarer han.

Årsaken til at kvinnene mestrer begge disse reguleringsstrategiene handler om deres konkurransesituasjon, mener Wiese.

– Kvinnelige ledere i dag kan være dyktige på både kortsiktige og langsiktige reguleringsstrategier. De er utsatte for en annen type konkurranse enn menn, siden det fortsatt er vanskeligere for en kvinne å slå igjennom som leder, utdyper han.

Tilstandsskift

Wiese mener det er mer naturlig å benytte begrepet tilstandsskift – et følelsesmessig modus, som er en tilstand man kan gå inn og ut av. Det illustrerer også begrepet organisatorisk resonnans:

– Det hjelper ikke om én person er god til å regulere følelsene sine, dersom hele organisasjonen ikke kan bearbeide erfaringer, sier han.

Wiese er også usikker på om Havers undersøkelse har benyttet en kontrollgruppe i utvalget av kvinner i undersøkelsen. Han forteller at det er kjent at modenhet og klokskap bidrar til at folk handler bra i stressede situasjoner, og mener at undersøkelsen egentlig ikke bekrefter noe annet enn at ledere med erfaring er dyktige på det de gjør, selv om tallene for kvinnelige ledere er positive.

– Det er vanskelig å si noe om forskjellen på kjønnene dersom det ikke er benyttet en kontrollgruppe. Sannsynligvis ville man finne at nevrotisismen er enda høyere hos mennene. Mangel på nevrotisisme kan også være et problem. Mentalisering (høy grad av empati) har blitt et populært begrep. Skårer du høyt på affektkontroll, vil du ofte også skåre høyt på empati, forklarer han, og legger til at affektregulering kan ha sammenheng med naturlig empati og mentalisering.

– Irrasjonalitet gjør deg bedre

Venstre-leder Trine Skei Grande mener at du blir en bedre leder dersom du også erkjenner dine irrasjonelle sider.

I politikk er følelser viktige, og vi har sett mange eksempler på engasjerte politiske ledere som ikke har klart å holde sine følelser tilbake, enten det gjelder folkemøter, debatter, forhandlinger eller medieopptredener.

Skei Grande hevder at det er nettopp er erkjennelsen av at du har irrasjonelle sider som gjør deg til en bedre leder, og at mange tror at rasjonalitet er forbeholdt ledere.

– Du blir en bedre leder av å være bevisst på dette. Erkjenner du din egen irrasjonalitet, får du også mer toleranse for andre. I tillegg blir du bedre til å sile dine egne følelser, påpeker hun.

Hun advarer ledere som innbiller seg at de er hyperrasjonelle mot at de på den måten kan komme til å treffe dårligere beslutninger.

– Tror du det, vil du bli enda mer følelsesstyrt, sier hun.

Drivkrefter

Som leder i et politisk parti er Trine Skei Grande bevisst på drivkreftene som gjør henne motivert. Slik klarer hun å stoppe opp og tenke gjennom dilemmaer som oppstår på veien.

– I min politiske hverdag tenker jeg av og til om avgjørelsene jeg er med på å ta blir tilslørt av mine egne ambisjoner, eller rett og slett av mine manglende ambisjoner, eksemplifiserer hun.

Hun påpeker at ledelse handler om å bygge team der folk føler at de får utfordringer.

Fakta på bordet

Skei Grande setter pris på at det forskes på lederes håndtering av følelser, spesielt hvis det kan bidra til en knusing av myten om kvinnelige ledere som følelsesstyrte og uberegnelige.

– Det er flott at det forskes på dette, og at vi får fakta på bordet. Slik unngår vi mer synsing om emnet. Kvinner og menn er riktignok forskjellige, og det er bra, men i bunn og grunn handler dette om at alle ledere bør bruke de beste ressursene de har, uansett kjønn, sier hun.

Hun legger til at det er morsomt å se resultatene av Havers doktorgradsavhandling.

– Det forventes hele tiden at kvinner skal være rasjonelle, og det er godt å se at forskningsresultatene viser at vi er det, for en gangs skyld, smiler hun.