Samfunn

Ny rapport: Behov for 40 friske milliarder i vannkraften de neste fem årene

Men nye skatteregler i statsbudsjettet kan i stedet føre til en investeringssvikt på 15 milliarder kroner.

Publisert Sist oppdatert

For å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på norske kraftverk er det behov for årlige investeringer på 4 milliarder kroner frem mot 2040. Det slås fast i en rapport utarbeidet av Pöyry for vannkraftprodusentenes organ Energi Norge og Norsk Industri. Rapporten ble presentert under et frokostmøte onsdag morgen.

Dessuten viser tall fra NVE at det er rom for nye utbygginger og utvidelser av eksisterende vannkraft som også vil kreve store kapitalutlegg. Totalt er investeringsbehovet på 40 milliarder kroner de neste fem årene, heter det i rapporten.

Energi Norge frykter at den foreslåtte særskatten i statsbudsjettet påvirker vannkraftprodusentenes lønnsomhet og dermed evnen til å gjennomføre disse investeringene.

– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, uttalte administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge da det var klart at regjeringen foreslå å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget ble holdt uendret.

Hvis endringene i statsbudsjettet vedtas, øker grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Samtidig senkes selskapsskatten med 1 prosentpoeng.

– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.

Lave energipriser

Bakgrunnen for at Energi Norge nå slår alarm, er at kraftprisene er lave for tiden. Siden det relativt høye mivået i 2010 har spotprisen på kraft gått fra 400 kroner per megawattime (MWh) til 225 kroner per MWh. Og det er få tegn i kraftmarkedene til at prisene er på vei opp. Prisen på kraft betalt i dag og levert i 2030 (såkalt forward-kontrakt) ligger for tiden på 250 kroner per MWh.

Det har satt lønnsomheten til flere av vannkraftprosjektene under sterkt press.

I forutsetningene til Finansdepartementet skal ikke en endring i grunnrenteskatten påvirke vannkraftnæringens vilje til å investere. Men i rapporten til Pöyry går det frem at hevingen vil bidra til å ”uønskede endringer i investeringsadferd”. Ifølge Pöyry kan hele 80 prosent av nyinvesteringene og minst 25 prosent av rehabiliterings- og utvidelsesprosjektene risikere å bli lagt på is som en konsekvens av lave kraftpriser og dagens skatteregime. Pöyry anslår at man kan snakke om 15 til 16 milliarder lavere investeringer de neste fem årene.

Analyseselskapet mener konsekvensene av lavere investeringsnivå i norsk kraftsektor kan være omfattende. I rapporten pekes det blant annet på lavere samfunnsøkonomisk overskudd, lavere sysselsetting i utbyggingsfasen og økte nettkostnader.

Miljøbevegelsen skeptisk til nyinvesteringer

Silje Ask Lundberg, konstituert leder i Naturvernforbundet, var tilstede under frokostmøtet. Hun mener en opprustning av eksisterende vannkraftverk er langt å foretrekke over nye investeriner i ny kapasitet.

– Vi frykter at et endret skatteregime mer i retning av slik Energi Norge ønsker, vil kunne utløse ny utbygging og utvidelser som vil være skadelig for miljøet, sier hun til Dagens Perspektiv.

Powered by Labrador CMS