Ny rapport mener å avlive myter om «millennials»

Det er laget utallige rapporter om den såkalte milleniumgenerasjonen eller generasjon Y - unge født mellom 1980 og 1996. Påstander om at denne gruppen er mer kravstor, yter mindre, og forventer bedre belønning er vanlige.

Beregninger viser at denne gruppen vil utgjøre to tredaler av den globale arbeidsstokken innen 2020.

En fersk, global undersøkelse fra ManpowerGroup, Millenial Careers: Vision 2020, viser at millenials i stor grad er som andre generasjoner - de drives av penger, og arbeider gjerne hardt for dem.

– Det er mange myter om at generasjon Y er late, selvopptatte og illojale. Undersøkelsen viser tvert imot at de er arbeidsomme, fleksible og kunnskapsrike. Det stemmer også med vår erfaring. De har den digitale revolusjonen under huden, og de har store forventninger til både arbeidslivet og til sin egen innsats, sier konsernsjef Maalfrid Brath i ManpowerGroup.

19.000 mennesker, hvorav 11.000 som ikke er tilknyttet ManpowerGroup, fra 25 land, har deltatt i undersøkelsen.

Lengre perspektiv

Den samme rapporten tydeliggjør likvel trekk ved generasjon Y som skiller seg fra holdningen hos arbeidsgrupper fra tiårene før dem.

Blant annet er tidsperspektivet et helt annet: globalt forventer én av ti at de skal arbeide til de dør. 51 prosent av de spurte forventer at de først vil pensjonere seg en gang etter fylte 65.

Flere jobber

I motsetning til tidligere generasjoner, som i stor grad har hatt én og samme jobb gjennom hele livet, ser millenials for seg hyppigere skifte av stilling, viser rapporten. Men det betyr ikke nødvendigvis skifte av arbeidsgiver.

– Det som styrer hvor reisen går, er utviklingsmulighetene i bedriftene de jobber i. Så lenge de får tilstrekkelig med utviklings- og karrieremuligheter blir de i den virksomheten de er ansatt i. De har fokus på kontinuerlig utvikling. Når de opplever at det ikke er flere muligheter i et selskap, er det stor sannsynlighet for at de vil se seg om etter en ny jobb, viser rapporten.

Brath mener den undersøkte gruppen har andre forventninger til arbeidslivet, og at arbeidsgiveren må legge til rette for at de skal bli værende.

– Generasjon Y ønsker åpen kommunikasjon og kunnskapsdeling, og de krever fleksibilitet, utvikling og et lekent arbeidsmiljø. Det har aldri før jobbet så mange generasjoner side om side som i dag. Arbeidsgiverne må kjenne driverne for de ulike gruppene. Mens de eldste generasjonene oftere ser etter en jobb for livet, vil generasjon Y bygge sin egen karriere, de vil lære og utvikle seg. De ser på reisen, ikke på jobben. Så lenge de føler de får nye muligheter der de er, vil de bli i sin nåværende jobb, sier Brath.

Gjennomsnittlige Norge

Norske ungdommer skiller seg ikke nevneverdig fra ungdom verden over, ifølge undersøkelsen. I antall arbeidstimer per uke ligger Norge på snittet, 45 timer.

– Generasjon Y jobber derfor like hardt, om ikke hardere enn andre generasjoner, slår ManpowerGroup fast i en offisiell uttalelse.

Undersøkelsen viser at hele 85 prosent av ungdom i Norge mener de selv har ansvaret for egen utvikling og oppgradering av egne ferdigheter. Det globale gjennomsnittet ligger på 76 prosent.

– Norske ungdommer har skjønt at den beste måten å bygge videre karriere på, er å prestere best mulig i den jobben de har. Der ligger de helt i verdenstoppen, sier Brath.

Kritikk

Men motiveres de forskjellige generasjonene egentlig av ulike ting? Nei, mener Bruce N. Pfau, leder (Vice Chair) for HR og kommunikasjon i KPMG. I artikkelen «What Do Millennials Really Want at Work? The Same Things the Rest of Us Do» i Harvard Business Review, viser han til flere undersøkelser som konkluderer med at millienniumsmedarbeiderne er som andre medarbeidere.

Eksempelvis viste en undersøkelse IBM gjorde blant 1784 medarbeidere fra selskaper i 12 land og seks bransjer at det kun var små variasjoner i hva slags karrieremål arbeidstagere fra de ulike generasjoner oppga.