Arbeidsliv
Slik skal innvandrere hurtigtransporteres inn i arbeidslivet
Regjeringen har lagt vekt på fortgang i uttransportering av "grunnløse" asylsøkere. Tirsdag ble sporet i motsatt retning lagt, gjennom et samarbeid med arbeidslivets sentrale aktører. Med det ble forslaget om lave lønninger til flyktninger skrotet.
I dag signerte de sentrale partene i arbeidslivet, deriblant LO og NHO, en avtale som innebærer at det blir etablert det regjeringen kaller et «hurtigspor» inn i arbeidslivet for flyktninger som kan klare seg uten lange opplæringsløp.
Partene er blant annet enige om økt bruk av lønnstilskudd og ulike tilretteleggings- og oppfølgingsordninger på arbeidsplassene.
– Vi er svært fornøyd med at lavlønnssporet nå er begravd, og at det er enighet om at veien til integrering går gjennom kvalifisering og kompetanse, sier LOs 1. nestleder Tor-Arne Solbakken til egne nettsider.
Samtlige store hovedorganisasjoner i arbeidslivet har signert avtalen: LO, NHO, Unio, KS, Akademikerne, YS, Virke og Spekter.
Kartlegging og mentorstøtte
Regjeringen løfter frem fem punkter i avtalen som ekstra viktige:
-
Kompetansekartlegging av flyktninger i mottakene, slik at NAV og kommunen vet hva en nyinnflyttet flyktning har med seg av kompetanse.
-
NAV skal tidligere inn: Umiddelbart etter at en flyktning er bosatt skal NAV og kommunen utarbeide en individuell plan for oppfølging. Introduksjonsprogrammet behøver ikke vare i to år for alle. NAV og kommunen velger ut kandidater til hurtigsporet og vurderer muligheter for jobb og nødvendig oppfølging.
-
Lønnstilskudd og oppfølgingsordninger som for eksempel mentorstøtte på arbeidsplassen skal bli brukt mer. Lønnstilskudd bør begrenses til ett år.
-
Allerede eksisterende ordninger er grunnlaget for hurtigsporet. Man er dermed enige om å ikke ha egne særregler for flyktninger, som for eksempel innslusningslønn.
Det siste punktet legger diskusjonen som kom i kjølvannet av Unge Venstres forslag at nyankomne flyktninger og mennesker som lenge har stått utenfor arbeidslivet, skal få jobbe for en lavere lønn enn andre, død.
– Det er ikke noe alternativ å senke ambisjonene om å få enkelte grupper i jobb selv om vi opplever tøffe tider på arbeidsmarkedet nå. Tvert imot: Vi skal ha høye jobbambisjoner på vegne av alle grupper. Da må vi bruke virkemidlene våre effektivt og vi må legge til rette for at det blir skapt jobber, sier arbeidsminister Anniken Hauglie.
LOs Solbakken er enig:
– Det er ikke et spørsmål om å si ja eller nei til særbehandling, men om å ha flere tanker i hodet på én gang. Både flyktninger, EØS-innvandrere, ungdom og andre som sliter med å komme inn i arbeidsmarkedet må møtes med aktive kvalifiseringstiltak, sier LO-nestlederen.
For å gjøre det, skal det blant annet legges til rette for at språkopplæring og arbeid kan foregå samtidig:
– Dette er et veldig viktig tiltak som kan hindre at flyktninger som er godt kvalifiserte blir gående lenge og vente på å komme inn i arbeidsmarkedet. For oss har det vært viktig at dette hurtigsporet omfatter en stor andel av flyktningene som kommer, og ikke bare et engere utvalg, sier Solbakken.
Avtalen ble signert under et møte i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd tirsdag, og baserer seg på rapporten til en partssammensatt arbeidsgruppe som ble nedsatt etter offentliggjøringen av regjeringens integreringsmelding, for å vurdere hvordan flere nyankomne flyktninger kan komme raskere inn i arbeidslivet.
