Null krav for sykepleiere, mens lærere må ha minst 4 i matte

Regjeringen innførte i år nye, spesielle opptakskrav for å komme inn på lærerstudiet der de økte minstekarakteren i matte fra 3 til 4. De har også planer om å øke både norsk- og engelskkarakteren til 4 i årene som kommer.

Les også: Over 550 plasser står tomme på lærerutdanningene

I Dagsnytt atten tirsdag argumenterte stortingsrepresentant Henrik Aasheim (H) for at ingen stiller spørsmål ved tøffe opptakskrav til medisin og juss.

For å studere må du ha generell studiekompetanse. I tillegg har noen studier, som medisin og lærerutdanning, spesielle opptakskrav.

Medisin er vanskeligst

Medisin er i dag det vanskeligste studiet å komme inn på. De spesielle kravene for å komme inn er at en enten må ha R1 matematikk eller S1+S2 matematikk og både fysikk 1 og kjemi 1+2. Om en søker oppfyller disse spesielle opptakskravene, så blir søkerne igjen rangert etter poeng.

Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

I 2016 var poenggrensen for å komme inn på medisinstudiet for førstegangssøkere på 59,7 til høsten og 68,3 for ordinær kvote til høsten. Poenggrensen er den laveste poengsummen som ga tilbud i forrige opptak til studiet. Denne grensen forandrer seg hver år.

– Sløsing med menneskelige ressurser

– Det har lenge vært en holdning at hvem som helst kan komme inn på lærerstudiet. Sannheten er at det er kjempe vanskelig å bli lærer. Vi ønsker å løfte statusen til læreryrket, sier Aasheim.

I tillegg til å øke karakteren i matte, norsk og engelsk til 4, vil regjeringa også innføre kompetansekrav som sier at innen ti år skal alle lærere ha fordypning i alle fellesfagene de underviser i. De vil også gjøre om lærerutdanningen til en femårig master.

Debatten om de økte kompetansekravene har blusset opp etter at flere hundre personer som hadde under 4 i matematikk strøk på en forprøve i sommeren. Flere har hevdet har prøven som disse personene måtte ta for å bestå, var mye vanskeligere enn kravet om 4 i matte fra videregående.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet mener at det ikke hvem som helst kan komme inn på lærerstudiet. Derimot sier han at regjeringspartiet starter i feil ende ved å stenge døren for søkere med høy gjennomsnittskarakter, men under 4 i matte, samtidig som døren er åpen for ukvalifiserte lærere og vikarer til å undervise i klasserommene.

– Dette er en helt uforståelig politikk, sier Handal til NRK.

Parlamentarisk leder (Sp) Marit Arnstad sa under debatten at det er svært uheldig at Norge nå mister et helt kull med lærerstudenter på grunn av de nye kravene.

– Dette er en sløsing med menneskelige ressurser, sa Arnstad.

Sykepleierutdanning mest populær

Blant studiene med flest søkere i år er sykepleierstudiet. Nesten 20 prosent flere enn i fjor hadde sykepleierutdanning som førstevalg. 16 500 får tilbud innen helse - og sosialfag. Dermed økes antall plasser med 4 prosent fra i fjor.

I motsetning til lærer- og medisinstudiet, er det ingen spesielle opptakskrav utenom generell studiekompetanse for å komme inn på sykepleierstudiet.

– Tallet på søkere som må til før kravet til studieplass øker kan dreie seg om forhold som praktisk tilrettelegging, vektlegging av studieportefølje hos lærestedet og finansiering av ekstra studieplasser, sier Kristian Folkman, informasjonsrådgiver i Samordna opptak til Dagens Perspektiv.

Her varierer poengsummen hvert år basert på hvor mange søkere studiet har.

Tall fra Samordna opptak viser at det er flest kvinner som søker seg til helse- og sosiologifagene, mens menn helst vill inn på teknologifagene. Innen realfag og økonomi er det omtrent like mange kvinnelige søkere som menn.

– Opptakskravene vil øke dersom et studiested eller et bestemt studie får flere søkere. Da vil det bli opprettet en venteliste som sorteres etter poeng. Flere kvalifiserte søkere konkurrerer da om plass med sine individuelle poeng, sier Folkman.

Det er tydelig ut i fra tallene at flere kvinner enn menn søker høyre utdanning. Hele 60 prosent av de som fikk tilbud om studieplass i år, var kvinner.