Sykehusledelse: Han skal modernisere sykehusene i Bergen

Han overtok rollen som øverst ansvarlig for rundt 12 000 ansatte i september i fjor, etter vel seks år som økonomi-og finansdirektør og før det åtte år som administrerende ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

– 2016 og 2017 er implementeringsår. Vi har hatt gode strategier og planer, nå er det gjennomføring som gjelder, sier Eivind Hansen.

Og gjennomføringen er i gang. I mai i år åpnet Haukeland universitetssjukehus en ny mottaksklinikk der mønsteret for å ta imot akuttpasienter er endret. Målet er å gi raskere og sikrere diagnose til akuttpasienter og dermed redde flere liv. Mer kompetanse - en egen radiologienhet - har flyttet inn, og virkningene er allerede synlige, ifølge Hansen.

– Vi har fått tilbakemeldinger på at pasientene avklares tidligere og går videre raskere enn før. Det er kanskje en del der ute som er litt forundret nå, fordi det er ledige senger på avdelinger der det tidligere var korridorpasienter.

Bygg- og organisasjonsutvikling

Sykehusbygningene er en viktig ramme for sykehusdriften og det foregår for tiden stor byggeaktivitet i Helse Bergen, som bygger for rundt én milliard kroner i året og styrer prosjektene selv. Hansen påpeker at bygg- og organisasjonsutvikling henger sammen.

– Vi skal utvikle virksomheten i takt med at vi moderniserer. For å skaffe ny pasientbehandling, få et bedre arbeidsmiljø og økt effektivitet, sier han.

De siste årene har sykehuset eksempelvis fått mange nye lokaler for ruspasienter og pasienter innenfor psykisk helsevern, en bevisst satsning på svake grupper som ifølge Haukeland tidligere ikke har fått den oppmerksomheten de har hatt behov for. Det aller største byggeprosjektet er imidlertid det nye barne- og ungdomssykehuset, med samlede investeringskostnader på fem milliarder kroner.

Her skal all behandling av barn og ungdom som skjer på Haukeland samles. Føde- og barselavdelingen ved Kvinneklinikken skal inn i samme lokaler som avdelingen for nyfødte ved Barne- og ungdomsklinikken. Målet er at dette skal gi et komplett tilbud innenfor somatikk og psykisk helsevern til målgruppen. Første byggetrinn skal stå ferdig i løpet av 2016. Andre byggetrinn planlegges ferdigstilt i 2022/2023.

– Forløse entusiasmen

Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus er ett av fem helseforetak på Vestlandet som er eid av det regionale helseforetaket Helse Vest. Helseforetaket har i alt 28 enheter, herunder Haukeland sykehus i Bergen sentrum, Voss sykehus og Kysthospitalet Hagevik. Foretaket har ansvar for spesialisthelsetjenesten i Bergen og 23 nabokommuner i Midthordland, Nordhordland, Voss og deler av Hardanger. I tillegg til pasientbehandling drives det utstrakt undervisning og forskningsvirksomhet ved Haukeland. Sykehuset har en rekke kompetansesentre og spesialfunksjoner både på nasjonalt og regionalt plan. De deltar også i internasjonalt arbeid, og har samarbeidssykehus i Malawi, på Zanzibar, i Tanzania, Etiopia, Sør-Afrika, Nepal og India.

Toppsjefen har med andre ord temmelig mye han skal ha oversikt over.

Eivind Hansen forteller at de beste morgenene begynner på sykkelsetet. Fra Bergens mest kjente turvei, Fjellveien, rekker han forhåpentligvis å nyte utsikten over byen og den friske luften i høyden, men han sysler samtidig med de store tankene og ideene. Og på sykkelen tenker han også på det som opptar ham aller mest som leder: Hvordan han best kan forløse kompetansen som finnes blant de12 000 ansatte.

– Fokus skal være på det å evne å skape entusiasme rundt det vi holder på med. Det er så mye motivasjon og kompetanse blant folk her. Hvis jeg som toppleder kan evne å forløse det, er det kanskje det aller viktigste jeg gjør. Da kan folk bli satt i stand til å prioritere selv, sier Hansen.

– Økonomi er ikke formålet

Som økonom er han opptatt av tall, men som leder for Norges nest største medisinske forskningsmiljø er Hansen opptatt av hele tiden å ha et overordnet mål i sikte og å forsøke å skape entusiasme om dette.

– Det er jo ikke økonomi som er formålet med det vi holder på med. Målet er jo mer helse; tilfredse pasienter som får dekket sine helsemessige behov.

Hansen viser til at foretaket fikk overskudd og god styring på økonomien i 2009, og at de har holdt budsjett i alle år etterpå.

– Det gjør at vi kan tenke langsiktig, vi kan bygge, vi er i modus.

Rundt 800 000 pasienter blir behandlet i løpet av et år ved helseforetaket, og antallet øker. Hansen sier at befolkningsveksten gjør jobben hans enklere.

– Det er lettere å styre når du kan øke aktiviteten noe og få noe mer inntekter gjennom innsatsstyrt finansiering, ikke bare kutte kostnader. Det er mer krevende å kutte kostnader enn å motivere folk og utvikle sykehuset for litt til.

Energisk type

Antagelig passer det Eivind Hansen bra at det er mye på gang i helseforetaket.

Han er en type som har vanskelig for å sitte stille, også på privaten. Han tror at de tre barna hans kanskje er både takknemlige og frustrerte over nettopp dét. Takknemlige for at den energien ledet dem gjennom utallige fotballtreninger og volleyballkamper som barn. Frustrerte fordi han aldri sitter rolig lenge nok til de lange samtalene. Ifølge Hansen er det godt at hans kone kan skape litt balanse...

Som leder bruker han energien til å «springe rundt på huset». Til å treffe folk, slå av en prat, komme i kontakt med dem som jobber i sykehusets kriker og kroker. Forsøke å leve opp til sine ledermål om å være synlig, tydelig og anerkjennende. Gi litt skryt, se den enkelte, gi verdi til det de ansatte står for. Gjennom disse små møtene, men også på de større ledermøtene kan han formidle hva målene og visjonene er.

– En må ha tid. Det er fascinerende den effekten det har å møte folk hist og pist og her og der. Det er viktig, sier han.

50-60 timer i uken går nok med på jobb. Da er det godt å ha evnen til å dra hjem fredag og ta fri.

– Jeg hegner bra om lørdagen og halve søndagen. Det ligger noen gode 48 timer der. Søndag kveld begynner jeg å forberede meg til uken som kommer.

Han påstår at han leser en roman i ny og ne. Han sier han har en liggende på nattbordet nå. På engelsk. Men hva den heter? Nei, det husker han ikke.

Prioritering på liv og død

Den teknologiske utviklingen kombinert med forskningsmessige fremskritt gir mange nye muligheter, men også nye utfordringer. Dette fører til viktige diskusjoner om liv og død. Hansen er opptatt av at man har en diskusjon om hvor grensene går og hvordan prioriteringer skal skje i fremtiden. Når starter og når slutter et liv? Hvor går den medisinske grensen for hva som er et verdig liv? Hvor lenge skal man for eksempel gjøre kompliserte operasjoner i sluttfasen av livet? Hvor lenge skal man gi intensivmedisin til en alvorlig skadet person?

– Mulighetene som ligger framfor oss gjør at vi kan flytte disse grensene hele tiden, sier Eivind Hansen.

Han viser til at det er legene som i enkeltsaker tar stilling til slike spørsmål. I sum blir dette sykehusets prioriteringer, og i en enda større sum blir dette en samfunnsprioritering.

– Teknologien ruller fram og det gir oss masse mye muligheter og nye medikamenter, men den gir oss også nye krevende prioriteringer. Dette er en del av det utfordrende bildet som kommer oss i møte.

Hansen mener at ledere og helsepersonell må våge å styre etter overordnede signaler og prioriteringer, og ikke la enkeltsaker bli styrende. Han mener også det er viktig at vi tenker på vårt felles helsevesen som et helsevesen der er like rettigheter og muligheter for alle.

Opprør blant jordmødrene

En av de første konfliktene Hansen fikk i fanget, og som fremdeles opptar mye av hans tid, var konfliktene på Kvinneklinikken. Fødselsrekord kombinert med budsjett- og bemanningskrise har det siste året ført til opprør blant jordmødre. Kvinneklinikken har også fått hard kritikk fra fødende ved klinikken. I sum har dette ledet fram til påstander om at det ikke er trygt å føde i Bergen.

– Vi har hele veien sagt at det er trygt å føde på Kvinneklinikken, jeg tror det fortsatt, sier Hansen.

Fylkeslegen åpnet tilsynssak for å undersøke konsekvensene av nedbemanningen og omorganiseringen ved Kvinneklinikken. Konklusjonen deres var at det er trygt å føde på Kvinneklinikken.

Hansen mener noe av problemet kan forklares med at Kvinneklinikken er særlig eksponert i det offentlige, og at spørsmål rundt denne avdelingen får større offentlig oppmerksomhet enn andre klinikker.

– Alle har et forhold til Kvinneklinikken. Enten skal du føde der eller du har søsken som skal det, du er bestemor eller svigermor til en fødende. Det skaper en egen innlevelse og engasjement. Det er positivt i all hovedsak. Men det kan også bli krevende for medarbeidere og ledere å møte forventningene.

– Er dette kun et ressursproblem?

– Vi har sett på ressurser over tid, gjort en liten intern studie. Det er ikke noe som tyder på at vår virksomhet er skjevfordelt, sier Hansen.

Må prioritere

Sykehusdirektøren ønsker ikke å skyve mer ressurser enn strengt tatt nødvendig til én avdeling, med tanke på alt det andre som også skal prioriteres. Som øverste leder må han tenke på de gruppene som ikke har så mange andre som heier på seg. Ruspasienten, psykiatripasienten eller kronikeren på revmatologisk. Her er det ikke mange som roper.

– Så kan noen oppfatte at det er urettferdig at vi setter ulike pasienter opp mot hverandre. Men det gjør vi hele tiden. Det kommer aldri til å bli nok ressurser til å prioritere alt på et sykehus. Det kommer ikke til å skje i noen sin levetid. Men vi kan jobbe godt for å få mest mulig helse ut av de ressursene vi disponerer – til beste for pasienter og samfunn. •