Samfunn

VIL REVERSERE: – Arbeiderpartiet vil ikke videreføre tradisjonen med ostehøvelkutt for alle, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen.

Ap vil skrote regjeringens avbyråkratiseringsreform

Regjeringens årlige ostehøvelkutt i offentlig sektor har liten effekt, skriver Tankesmien Agenda i fersk rapport. I Ap vil de skrote reformen. – Arbeiderpartiet vil ikke videreføre denne tradisjonen, sier helsepolitisk talsperson Torgeir Micaelsen.

Publisert Sist oppdatert

– Arbeiderpartiet vil ikke videreføre tradisjonen med ostehøvelkutt for alle, som varierer fra år til år, avhengig av hvor mye penger en trenger for å ro et statsbudsjett i land, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Torgeir Micaelsen om den såkalte Avbyråkratisering- og effektivitetsreformen som regjeringen har innført. Ved et eventuelt regjeringsskifte vil regjeringens opplegg ifølge Micaelsen bli erstattet med andre typer effektiviseringstiltak.

Tankesmien Agenda lanserer i dag rapporten «Ostehøvelkutt – ikke så effektiv effektivisering», der de gjennom intervjuer og analyser feller en lite flatterende dom over regjerings prestisjetunge avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.

Arbeiderpartiet og Torgeir Micaelsen, mener reformen må endres.

– Det er bred enighet om nødvendigheten av effektivisering, men regjeringens gjennomføring er omstridt. Vi vil ikke gjøre det på denne måten, sier Micaelsen til Dagens Perspektiv.

Han mener konsekvensene er blitt spesielt store for sykehusene.

– I det siste budsjettet førte forliket til at sykehusene fikk nesten 500 millioner kroner mindre enn de skulle, sier han.

Arbeiderpartiet vil ikke videreføre tradisjonen med ostehøvelkutt for alle

«Fra byråkrati til fellesskap»

Hensikten med Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (AEB-reformen) er å bidra til økt produktivitetsvekst, nødvendig omstilling og effektivisering i offentlig sektor. Fra 2015 skulle driftsbudsjettene til alle offentlige virksomheter reduseres med 0,5 prosent i året.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2015, begrunner regjeringen reformen slik:

«Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de årlige budsjettene til fellesskapet. For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Regjeringen vil derfor la dette inngå som en fast del av budsjettarbeidet framover».

I 2015 sparte staten 1,4 milliarder kroner ved å kutte i driftsbudsjettene på denne måten.

Denne effektiviseringsmodellen er ikke unik for Norge. Både Danmark, Sverige og Finland har lignende ordninger. Hensikten med å la den enkelte etat selv bestemme hvor og hvordan kuttene skal skje, handler om at den som sitter nærmest, best vet hvor prioriteringene kan gjøres.

Men ifølge Agendas rapport er det ikke alltid forutsigbarhet i disse kuttene. En åpenbar årsak er at kuttprosenten har økt hvert år siden 2015, for å få budsjettforhandlingene med samarbeidspartiene KrF og Venstre til å «gå opp».

I budsjettet for 2015 endte kuttene på 0,6 prosent etter forhandlinger med samarbeidspartiene. I 2016 ble det 0,7 og i 2017 stanset de på 0,8 prosent.

Kort oppsummert konkluderer Agendas rapport som følger:

  • Doble kutt: Reduksjonene fra «ostehøvelkutt» er uforutsigbare (de har vokst fra år til år) og kommer ofte i tillegg til andre kutt.
  • Vanskelig «å jobbe smartere»: Ikke alle offentlige virksomheter kan effektivisere ved å jobbe smartere eller gjennom teknologi. Da kan konsekvensen bli dårligere kvalitet eller færre tjenester.
  • Kortsiktig vs langsiktig: Ostehøvelkutt kan svekke muligheten til «større omstilling», da store endringer på lang sikt (for eksempel digitaliseringsprosjekter) ofte krever ekstra investeringer på kort sikt.
  • Kutter når arbeidsmengden øker: Reformen tar ikke opp i seg at demografi og andre faktorer faktisk fordrer økte ressurser i mange etater. Vi blir flere eldre, og det krever mer ressurser til for eksempel NAV. Et annet eksempel: Mer penger til politiet, fører til økte behov i domstolene og i kriminalomsorgen.

I rapporten skriver Agenda: «Men det er ikke alltid mulig for offentlige tjenester, særlig for arbeidsintensive omsorgstjenester og brukernære tjenester, å gjøre oppgavene sine raskere eller med mindre menneskelige ressurser enn før. Tvert imot vil vi på flere områder, som eldreomsorg, opplæring, kriminalomsorg og arbeidstrening, se en økende etterspørsel etter ansatte i årene som kommer. I tillegg kommer økt kompleksitet og folks stadig høyere forventninger og behov».

Les mer om ABE-reformen:

Nødvendig med omstilling

Fra regjeringshold tviholder man imidlertid på ABE-reformen. Den er kommet for å bli, og det er ikke snakk om at noen etater kan få «fritak». Offentlig sektor bli mer effektiv.

Torgeir Micaelsen understreker at også Arbeiderpartiet ser nødvendigheten av å fornye og omstille offentlig sektor.

– Det er et stort potensial i mange offentlige virksomheter for å utvikle nye og bedre tjenester med færre årsverk, gjennom ny teknologi og automatiserte prosesser, sier han og viser blant annet til partiets forslag om en ny «velferdsteknologiording» på 1 milliard over fire år, slik at nettopp investeringer på kort sikt kan gi gevinster på lang sikt. – En del slike endringer krever imidlertid investeringer i utstyr og kompetanse og i prosesser som kan ta noe lengre tid dersom resultatet skal bli vellykket, sier Ap-representanten.

I noen tilfeller har vi sett at utøvelsen av tjenester har blitt svakere enn ønsket og i direkte motsats med andre politiske mål

– Det er også grenser for mye vi skal be helsetjenesten effektivisere. Det krever planlegging og faktiske ressurser for å klare dette uten at det går utover pasientene, de eldre og befolkningen for øvrig, framhever Micaelsen.

I tillegg til helsesektoren, viser også Micaelsen til konsekvensene reformen har hatt i domstolene.

– I noen tilfeller har vi sett at utøvelsen av tjenester har blitt svakere enn ønsket og i direkte motsats med andre politiske mål. Et eksempel er forsinkelser i rettssaker på grunn av ostehøvelkutt i domstolsadministrasjonen, samtidig saksmengden øker på grunn av økt ressursbruk i politiet.

– Det er heller ikke gitt at flate kutt, for eksempel i helseforetakene, fører til redusert byråkrati. Kuttene kan like gjerne skje i form av redusert pasientbehandling. Derfor trenger vi mer målrettede og godt planlagte effektiviseringsprosjekter som gir høyest mulig gevinst på sikt, mener Arbeiderpartiet og Torgeir Micaelsen.

Powered by Labrador CMS