Finansminister Siv Jensen har kalt SSB-sjef Christine B. Meyer inn på teppet.

Foto

NTB Scanpix

Har du allerede glemt produktivitetskommisjonen, Siv Jensen?

Publisert: 27. oktober 2017 kl 09.54
Oppdatert: 27. oktober 2017 kl 10.44

KOMMENTAR Det var finansminister Siv Jensen som fikk Christine B. Meyer i sjefstolen hos SSB mens Meyer satt i produktivitetskommisjonen. Nå som Meyer innfører tiltakene hun var med å anbefale, kan det virke som Jensen har kommet på andre tanker. 

Produktivitetskommisjonen skulle være spydspissen for omstilling da den ble oppnevnt 7 februar 2014 - bare 115 dager etter at Solberg-regjeringen offisielt var på plass.

Finansminister Siv Jensen var selv tilstede under lanseringen.

Fallende produktivitet, altså hvor mye vi utretter per time vi jobber i fastlandsøkonomien, ble ansett som et stort problem for vår langsiktige velferd. Kommisjonen skulle komme til bunns i hva nedgangen kunne skyldes og fremme forslag til ny vekst.

Kynikere tenkte umiddelbart at det lå en politisk mulighet her. For hvis vi ikke er like effektive lenger, må vi åpenbart innføre noen nye løsninger, for eksempel nokså upoplære tiltak som slanking av offentlige sektor eller tilstramming i trygdesystemet.

Jørn Rattsø var lederen, men blant utvalgsmedlemmene satt tidligere statssekretær i Høyre professor Christine B.Meyer, som da fortsatt var konkurransedirektør i Bergen. Forskningsleder i SSB Erling Holmøy var tilknyttet sekretariatet i en deltidsstilling.

Produktivitetskommisjonen leverte to knusende rapporter som begge konkluderte med at vi hadde en jobb å gjøre.

Saken fortsetter under annonsen

Mens rapport nummer en påpekte hvor skoen trykket, og det var ikke få steder, tok rapport nummer to, som ble presentert i februar 2016, for seg den nye veksten. Den skulle komme fra kunnskapssamfunnet.

Kommisjonens anbefalinger for heving av kvaliteten i forskningen finner man i kapittel 5.2.5 side 96:

Kommisjonens vurdering er at norsk forskningspolitikk i for stor grad vektlegger andre forhold enn vitenskapelig kvalitet, og at denne vektleggingen må endres.

Deretter følger en rekke tiltak som kommisjonen mener vil føre til en slik omlegging, blant annet mer selvstyre for institusjonene, sterkere insentiver til forskerne og en sterkere satsing på den forskningen som gir gjennomslag internasjonalt.

Da rapporten lå på finansministerens bord hadde hun nylig utnevnt Meyer til leder i SSB som den første forhenværende Høyre-politikeren og den første siviløkonomen i historien.

Utnevnelsen var kontroversiell og førte til mobilisering i det såkalte jerntriangelet av samfunnsøkonomer. Høyt kompetente samfunnsøkonomer fra Blindern har historisk turnert mellom forskningsavdelignen i byrået og Finansdepartementet.

For eksempel var øverste administrative leder i departementet, finansråd Hans Henrik Scheel, sjef i SSB så sent som i desember 2014. 

Saken fortsetter under annonsen

Det ble ikke mindre bråk i SSB da det ble klart at Christine B. Meyer ønsket å følge opp anbefalingene fra produktivitetskommisjonen.

I interne dokumenter gikk det frem at hun ønsket å kutte antallet i forskere i forskeravdelingen fra rundt 80 til 25- 30 personer og kanskje til og med heve lønnen til de gjenværende ved å gjøre den mer insentivbasert og knyttet opp mot internasjonalt gjennomslag.

Problemet er bare at det går utover forskere som Erling Holmøy, som har bygget store deler av karrieren sin i byrået på temaer som det tydeligvis ikke er tilstrekkelig interesse for internasjonalt, som for eksempel innvandringsregnskapet.

Det er selvsagt godt mulig at finansministeren ikke er enig i alt det som kommisjonen konkluderte med. Og det kan også tenkes at Meyer har overtolket mandatet sitt da hun gikk fra kommisjonen til lederjobben i SSB. 

Det virker i hvert fall hevet over enhver tvil at dagens miljø i SSB, som i stor grad er samfunnsøkonomer fra Blindern med tette bånd til Finansdepartementet, vil bli skadelidende av omleggingen SSB-sjefen nå legger opp til.

Men hvilket signal er det regjeringen sender sine egne folk dersom de blir innkalt på teppet for å gjøre en jobb som det ser ut som de ble satt til å utføre?

Det er ingen bord som fanger i politikken, men signaler er uhyre viktige.

Saken fortsetter under annonsen