mellomledere

– Membran mellom topp og bunn

Mellomlederne er undervurderte. De dyktigste av dem er uvurderlige for bedriftene, og det må topplederne lære seg, mener forsker, forfatter og leder, Ole Hope.

Bård Andersson
Publisert Sist oppdatert

Ole Hope er en forkjemper for mellomlederrollen, og har bred ledererfaring. I boken Mellomlederen tar han opp den sentrale rollen mellomlederen spiller i effektiv implementering av endringer, og betydningen mellomlederen har for virksomhetens leverte strategi.

– De dyktige mellomlederne fungerer som en høyttalermembran mellom organisasjonens ulike nivåer. De tar inn signalene for endringsbehov, og evner å kommunisere disse oppover til ledelsen, der beslutningene om disse behovene treffes, forklarer han på musikalsk vis.

Han fortsetter musikkanalogien med å påpeke at membranfunksjonen bør fungere like godt nedover i organisasjonen. Mellomlederne bør ha en forsterkende effekt, og kunne oversette impulsene til god lyd.

– De effektive mellomlederne kommuniserer også godt med sine sideordnede, sier Hope.

Navet i organisasjonen

Mange beskriver mellomlederfunksjonen som navet i en organisasjon. Allerede i 1961 ble mellomlederne kalt «The Linking Pins» i ledelseslitteraturen.

– De er ikke en instruerende instans, men fungerer som en oversetter og en forsterker for dem de kommuniserer med i organisasjonen. Gode mellomledere vet også hva butikken handler om, uansett hvilken bransje bedriften opererer i, forklarer han.

Han forteller at mellomledere er undervurderte, særlig av ledere i høyere funksjoner. Han presiserer at ikke alle mellomledere fungerer like godt, og at det er mellomlederfunksjoner som ikke virker optimalt i enkelte organisasjoner. Likevel representerer de en funksjon som har mulighetene til å fungere godt alle veier innenfor en organisasjon. Alternativet er skremmende: at funksjonen absorberer informasjon, fremfor å distribuere den til rette personer til rett tid.

– Det er skremmende at holdningen til mellomledere virker å være lunken blant mange toppledere. For å være en god leder må man kjenne menneskene man leder, og kunne kommunisere godt. Man er avhengig å ha tillit til dem man leder, sier han.

Han registrerer at det er ulike syn på dette, og medgir at verden forandrer seg. Funksjonen er likevel fortsatt viktig, og har potensialet til å gjøre organisasjoner bedre:

– Selv om vi ikke trenger like mange lag i organisasjonene i dag som for 30 år siden, er mellomledere som fungerer uvurderlige for bedriftene. Jeg registrerer at det er debatt om funksjonen, og at mange ønsker å flate ut organisasjonsstrukturene. Min erfaring er likevel at dialogen fungerer bedre i en organisasjon når man har dette leddet til å distribuere informasjonen, forklarer han, og legger til at dialog alltid fungerer bedre enn ren instruksjon i en organisasjon.

Det er imidlertid viktig at mellomlederen har en formening om hva strategi innebærer i sin organisasjon. Da Hope holdt et foredrag for en stor gruppe mellomledere i en større finansinstitusjon, snakket han om strategisk endring. Som innledning på foredraget definerte han strategibegrepet, slik han selv forstår og bruker det – med en klar presisering av at det finnes andre som ser dette på en annen måte.

– Etter at foredraget var ferdig, kom en av tilhørerne – en mellomleder med mange års erfaring, og med gode referanser på at han hadde bidratt over tid med gode strategiske innspill – bort til meg og sa følgende: «Nå fikk jeg tårer i øynene... Etter alle disse årene med snakk om strategi, var det endelig noen som tok seg tid til å forklare meg hva strategi er. Nå blir det lettere å forholde seg til det», forteller han.

Kan motarbeide

Hope påpeker at mellomlederen har en sentral rolle ved iverksetting av strategi. Samtidig har mellomlederen som ikke ønsker endring en unik posisjon til å blokkere, forsinke og forandre innholdet i endringene. Særlig når egeninteressen trues, finner vi denne typen atferd.

– Imidlertid finnes det et rikt tilfang av eksempler på at mellomledere som motsetter seg endring eller forsøker å fra endringene i en annen retning enn den intenderte, ikke handler i egeninteresse, men for virksomheten beste, påpeker Hope.

Vil øke forståelsen

Ole Hope ønsker å bidra til å øke forståelsen for mellomlederens rolle, funksjon, de sammensatte oppgavene mellomleder har ved endring og hvilke krav som stilles til en mellomleder i denne situasjonen. Han ønsker særlig å belyse overfor toppledere hvilken sentral strategisk ressurs mellomlederen kan være i en bedrift.

– Ambisjonene har vært tuftet på en overbevisning, basert på egne studier, egen forskning og egne erfaringer om at mellomlederen er en kritisk ressurs når det kommer til spørsmålet om å realisere virksomheters strategi, og når endringer skal iverksettes, skriver han i sin bok, Mellomlederen.

Hope startet nylig i sin nye jobb som leder for Stiftelsen Bergensklinikkene. Han har tidligere blant annet vært administrerende direktør ved Norges Handelshøyskole. Gjennom en lang lederkarriere har han jobbet i svært ulike organisasjoner, og har god erfaring både fra toppleder- og mellomlederfunksjonen.

4 tips om mellomledelse

Denne kompetansen trenger mellomlederen i endringsprosesser:

1. Kognitiv kompetanse:

– Generelle analytiske kunnskaper og ferdigheter

2. Mellommenneskelig kompetanse:

– Kunnskaper, ferdigheter og evner til å omgås med- og håndtere relasjonen til andre mennesker

3. Forretningskompetanse:

– Kunnskaper om- og kjennskap til organisasjonen, hvordan virksomheten driver forretning og virksomhetens produkter og prosesser

4. Strategisk kompetanse:

– Kunnskaper, ferdigheter og evner til å se det store bildet, til å identifisere og håndtere muligheter og trusler samt evnen til å identifisere og evaluere alternativer

rekruttering nyheter mellomledere lederrekruttering
Powered by Labrador CMS