Løsarbeider-kontrakter er ugras i arbeidslivet

SYNSPUNKT | Adm. dir. Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel angriper meg i Dagens Perspektiv denne uken med at min bruk av ordene bakterier og ugras er rettet mot «avtaler som brukes av næringslivet» og «bransjeorganisasjonene våre».

Dette er feil.

NHO-foreningens varemerke er ansettelseskontrakten «Fast ansettelse uten garantilønn».

Over så lang tid utfordra NHO-foreningen et seriøst arbeidsliv, at regjeringa til slutt foreslo – og et samla Storting vedtok – en lovendring fra 1.1.2019, slik at disse kontraktene blir ulovlige.

NHO-foreningen måtte kalle sine ansettelseskontrakter for fast ansettelse, fordi midlertidig ansettelser i bemanningsforetak er og blir ulovlig etter Arbeidsmiljøloven.

Men for å omgå dette faktum, brukte NHO-foreningen en ansettelseskontrakt uten forutsigbarhet for arbeid, stillingsomfang og dermed inntekt. NHO-foreningen har brukt denne kontraktsformen som vervingsgrunnlag helt siden de fikk JobZone som medlem i 2009.

Denne ansettelsesformen er som en bakterie eller som et ugras i norsk arbeidsliv, som må rykkes opp med rota. Dette er arbeids­livets gampesyre

Ansettelseskontrakten fungerer som en løsarbeiderkontrakt.

Slik arbeider NHO-foreningen ved direktør Kaltenborn. Jeg spurte henne direkte på debatt under Arendalsuka om hun på vegne av NHO-foreningen tok sjølkritikk for denne ansettelseskontrakten.

Kaltenborn tok ingen sjølkritikk.

Jeg har gjentatte ganger sagt at denne ansettelsesformen er som en bakterie eller som et ugras i norsk arbeidsliv, som må rykkes opp med rota. Dette er arbeidslivets gampesyre.

Med Stortingets enstemmige definisjon av fast ansettelse, med tilhørende bestemmelser, er Kaltenborns varemerke skrota.

Som saksordfører mener jeg dette er en stor seier i arbeidet for et mer velorganisert arbeidsliv.

Per Olaf Lundteigen er stortingsrepresentant for Senterpartiet