Politisert landbrukskrise

Aslak Bonde er frittstående politisk analytiker, og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans innlegg her.

ANALYSE: Landbruksminister Jon Georg Dale og statsminister Erna Solberg var tilsynelatende tøffe mot bøndene denne uken. Overraskende lite imøtekommende – tatt i betraktning at de to i vår godtok en jordbruksavtale som gjør at de årlige overføringene fra statsbudsjettet til landbruket nå blir på over 16 milliarder kroner. Den som har lest Frps og Høyres partiprogram ville ha utelukket at de to kunne være så rundhåndet.

I vårens jordbruksoppgjør var det forholdet mellom Stortinget og regjeringen som gjorde at regjeringen la så mye penger inn i potten. De visste at det var flertall på Stortinget for å gi bøndene en raus avtale, og da var det like greit å ta gevinsten for det gode oppgjøret selv – istedet for å få masse kjeft og å la den politiske opposisjonen fremstå som de eneste landbruksvennlige.

Gå av eller gi mer

Stortingsflertallets holdning til landbruk er ikke endret. Ganske raskt etter at Dale på onsdag varslet at han ikke ville gi friske penger, varslet samtlige opposisjonspartier at de synes bøndene må bli kompensert for avlingstapene, og da kommer det antagelig til å bli sånn. Kristelig Folkeparti og de rødgrønne partiene er så opptatt av å sikre god økonomi for dagens bønder at Erna Solbergs regjering på et eller annet tidspunkt vil stå overfor valget mellom å gå av eller å gi bøndene mer penger.

Det kan ikke utelukkes at Høyre og Frp litt utpå høsten vil ønske seg regjeringskrise av andre grunner, men at de av taktiske grunner velger seg landbruket som en krisesak, men det er lite sannsynlig.

Mest sannsynlig var Solberg og Dale så krasse denne uken fordi de vil i reelle forhandlinger med landbrukets organisasjoner. De vil insistere på at bøndene er selvstendige næringsdrivende og at de derfor må ta en del av de økonomiske tapene på egen kappe. Dessuten er det viktig for dem at ekstrabevilgningene som på et eller annet vis vil komme blir sett i sammenheng med alle de faste overføringene til landbruket. Det kan nå være tiltak i jordbruksavtalen som er mindre presserende enn de var i vår, og da kan det være mulig med omdisponeringer. Dette er årsaken til at Dale vil gjenoppta jordbruksforhandlingene.

Insisterende KrF

Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag har fått med seg alle de rødgrønne partiene på at konsekvensene av tørkesommeren må kompenseres i en tilleggsavtale. Man skal ikke redde de bøndene som nå lider mest økonomisk ved å ta penger fra de få produsentene som faktisk kan få fine avlinger denne sommeren.

Kristelig Folkepartis landbrukspolitiske talsperson, Steinar Reiten, har i sine første kommentarer støttet regjeringens linje om å reforhandle jordbruksavtalen. Dermed bekrefter han inntrykket av at KrF vil være i en mellomposisjon: Nesten like raus som de rødgrønne i å gi penger, men like opptatt som regjeringen av at pengene skal gis innenfor et system der det er reelle forhandlinger mellom regjeringen og bondeorganisasjonene, og der det legges stor vekt på at bøndene er selvstendig næringsdrivende – ikke statsansatte matprodusenter.

Kanskje vil denne insisteringen fra KrF føre til at vi denne høsten får en litt mer omfattende debatt om formålet med landbrukspolitikken. Det kan bli diskusjon om hvorfor det er riktig at bøndene skal få en slags statsgaranti mot å gå konkurs, og om det ikke hadde vært billigere og bedre for samfunnet å produserte litt mindre mat her hjemme og importerte mer. Det ville i en tid med velfungerende internasjonale matmarkeder gi oss større fleksibilitet enn vi har i dag – samtidig som vi ville spare penger.

Trump og klima

Landbrukets forsvarere ville straks ha trukket inn beredskapsperspektivet – det som har vært trukket frem med jevne mellomrom i de siste tiårene, men som aldri helt har gitt gjenklang i den offentlige debatten. Globaliseringen har vært så omfattende og relativt problemfri at de fleste har tatt det for gitt at det alltid vil være mulig å få tak i mat i utlandet.

Donald Trumps handelskrig og reportasjene om flom, tørke og rekordvarme mange steder på jordkloden har aktualisert debatten om nasjonal beredskap. Det er nå mulig å se for seg situasjoner der det ikke er mulig å få tak i viktige matvarer annet enn på svartebørsen – selv for et rikt land som Norge. Da er det viktig å huske at det som fremstår som norsk matproduksjon – både av svin, kylling og spesielt laks, er helt avhengig av import av soya. Dersom den internasjonale handelen med soya-produkter skulle stanse opp, ville det bli akutt krise for store deler av landbruket og for hele oppdrettsnæringen.

Laks, svin, kylling og storfe kan spise kraftfôr laget av mye annet enn soya, men det kommer til å ta tid å finne nye produkter. Det vil ikke minst kreve mye areal, dersom vi skal lage erstatningsproduktene selv. De som mener at vi bør ha en beredskap for at verdenshandelen med mat stanser opp, må nødvendigvis være for at vi holder matjorda i hevd, og til og med utvider arealene.

Beredskap og golf

Landbrukets venner vil si at det er det beste argumentet for å statsfinansierte bøndene. De er der nå for å skaffe oss god norsk mat, men deres funksjon i et langsiktig perspektiv er at de alltid vil være i stand til å utvide produksjonen, dersom behovet for norsk-produsert mat og fôr skulle øke. Dersom denne sommerens tørke fører til at mange av dem går konkurs og legger ned, er det en risiko for at de minst lønnsomme arealene vil bli lagt brakk. Det er også en fare for en restrukturering som gjør at vi får færre og større enheter – noe som i sin tid kan føre til en større sentralisering og ensretting av landbruket. I et beredskapsperspektiv er det antagelig best å ha mange aktører spredt over hele landet og med mange ulike produksjoner.

Sett fra et politisk-økonomisk ståsted kan det være mulig å tenke seg billigere løsninger som gir like mye beredskap som å slå ring om dagens småskalalandbruk. Det aller viktigste er å sikre seg at god matjord ikke blir bygget ned og at den ikke gror igjen. Det er mulig å tenke seg løsninger der bøndene betales utelukkende for å ha arealene til bruk i krisetider, men at de utover må det må sikre lønnsomhet selv i det de eventuelt produserer.

I en lang periode rundt årtusenskiftet ble denne argumentasjonen brukt hver gang landbruksjord ble omdisponert til golfbaner. Skulle det knipe, er det raskt og lett å gjøre om en golfbane til en god åker. En utvidelse av golfsporten ble til et tiltak for å sikre matberedskapen.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---