FN
Rask omstilling til lavutslipps-samfunnet
1,5-graders-rapporten til FNs klimapanel understreker at vi må gjøre mer enn vi gjør i dag, og det haster, skriver klimaminister Ola Elvestuen.
OLA ELVESTUEN (V), Klima- og miljøminister.
SYNSPUNKT: Rapporten til FNs klimapanel viser at selv forskjellen på 1,5 og 2 graders oppvarming vil være stor når det for eksempel gjelder helse, mat og vann. En temperaturøkning på over 1,5 grader vil i særlig stor grad ramme mennesker som allerede er utsatte og sårbare.
For å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader er det nødvendig at alle land kutter utslippene mer enn de har sagt de skal gjøre under Parisavtalen. Alle land må vurdere å øke ambisjonene når nye eller oppdaterte mål skal sendes inn i 2020, noe Norge også vil gjøre.
I Dagens Perspektiv sist uke viser Zero og Naturvernforbundet til budsjettforslaget for 2019 og kritiserer regjeringen for å gjøre for lite for å få ned klimagassutslippene.
Zero og Naturvernforbundet har rett i at vi må styrke virkemidlene ytterligere for å nå klimamålene.
Regjeringen har en aktiv klimapolitikk og venter ikke på en avtale med EU.
I budsjettforslaget for 2019 foreslår regjeringen å satse på jernbaneprosjekter og økte midler til kollektivtransport og tilrettelegging for sykkel og gange gjennom bymiljø- og byvekstavtaler. Det er foreslått totalt 26,4 mrd. kroner til jernbaneformål, inkludert midler til bygging av InterCity Vestfoldbanen og planlegging av IC Østfoldbanen og ny Oslo-tunnel. Til sammen er det foreslått 3,7 mrd. kroner til byvekstavtaler og belønningsordningen, noe som betyr en økning på 45 prosent.
Zero og Naturvernforbundet har rett i at vi må styrke virkemidlene ytterligere for å nå klimamålene
Regjeringen har som mål at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. Hittil i år er mer enn 28 prosent av solgte, nye personbiler nullutslippsbiler. Avgiftsfritakene gir resultater.
Regjeringen foreslår å øke overføringene til Enova med 344,5 millioner kroner. Dette innebærer at Enova tilføres over tre milliarder kroner neste år til prosjekter som gir grønn omstilling i praksis. For eksempel har Enova støttet prosjekter innen lading av batteriferjer, et selvkjørende elektrisk containerskip og et pilotanlegg for tilnærmet utslippsfri produksjon av magnesium.
Regjeringen satser på forskning og innovasjon, gjennom blant annet Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Utvikling av ny teknologi bidrar til flere grønne arbeidsplasser og nye markeder, ikke bare i Norge, men også globalt. Budsjettsatsingene på Enova, grønn skipsfart og Klimasats vil kunne bidra til nye løsninger som vil redusere utslippene. Regjeringen har en ambisjon om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndtering i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv.
Vi jobber også internasjonalt gjennom skogsatsingen. Stans i avskoging, gjenplanting av skog og bedre utnyttelse landarealer kan bidra med opptil en tredel av de utslippsreduksjonene verden trenger. I år foreslår vi 3.2 milliarder kroner til denne satsingen, det høyeste noen sinne.
Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for fornybar energi i utviklingsland med 430 millioner kroner i 2019. Samlet bevilgning til fornybar energi i utviklingsland er etter det på 1,1 milliarder kroner.
Vi er ikke i mål i kampen mot klimaendringene. Det er det heller ingen andre land som er. Men vi er på vei, og vi skal styrke omstillingen mot et grønnere samfunn ytterligere i årene som kommer.
Synspunkt
Skriv til DP Synspunkt
Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.
