taxi

Taxikundene blir lurt av falsk konkurranse

I de største norske byene foregår en falsk taxikonkurranse som er til større ulempe for forbrukerne enn det som et marked preget av monopol er kjent for å være.

Publisert Sist oppdatert

La meg innlede med Oslo som eksempel.

Taximarkedet i Oslo har bestått av 1780 taxieiere siden 1999. Hver taxi er organisert i et enkeltpersonforetak som er eid av en taxiløyveinnehaver. En taxieier kan fritt velge hvilken sentral han vil være tilsluttet og velger da som regel den med høyest taksameterpriser og den som tilbyr mest frihet til å gjøre som han vil. Og da er vi ved kjernen i problemet.

Alle AS som oppfyller generelle krav, kan etablere en taxisentral i Oslo. En sentrals eneste inntekter kommer fra tilsluttede taxieiere. Hver taxieier er en verdifull kunde for sentralen som innbringer den ca. kr. 100 000,- i året. Markedspotensialet til sentralene i Oslo er da de 1780 taxieierne. For sentralene handler det om å ha flest mulig betalende taxieiere tilsluttet.

Og hva lokker sentralene taxieierne med? Joda, høyere taksameterpriser og lavere medlemsavgift enn de øvrige sentralene. Et salgbart budskap til taxieierne kan være «Sentral X tilbyr deg nå markedets desidert høyeste taksameterpriser»

«Så flott med enda mer konkurranse», tenker publikum, når de oppdager taxier fra en ny sentral. Deretter forstår de ingenting når taxiene fra den nye sentralen er byens dyreste. Publikum tror sentralene er selskaper som konkurrerer om taxikunder. Folk vet ikke at sentralene ikke bryr seg dugg om taxikundene, men kun konkurrerer om taxieiere.

Taxieierne velger sentral fritt og utøver i så måte kundemakt over sentralene. Sentralene tvinges følgelig til å fastsette taksameterpriser i tråd med taxieiernes ønske om betaling fra sine passasjerer igjen, noe som har drevet taxiprisene i Oslo til himmels.

Konkurransen er pill råtten og egnet til å forlede folk til å tro at markedet består av ulike taxiselskaper som konkurrerer om taxikunder, mens det i realiteten er sentraler som konkurrerer om taxieiere, og da ved å gjøre taxikundene til slakt-ofre for sine taxieiere.

Taxiforvaltning i Oslo kommune ligner for øvrig på et skrekkregime. I tillegg til å konstruere den forkvaklede konkurransen, har forvaltningen vært preget av tabber, tapte rettsaker, erstatningsutbetalinger og krig mot entreprenører som forsøker å slippe til med nye og bedre løsninger i markedet. Ja, du leste riktig.

Kommunen har slått hånden av alle som har søkt om taxiløyver for å lansere nye, billigere og mer markedstilpassede taxikonsepter, begrunnet med hensyn til de 1780 eksisterende taxieiernes næringsinteresser. I 2007 avslo kommunen eksempelvis Oslo Minitaxi som søkte om løyver for å tilby taxiturer med små miljøbiler til fastpris på hundre kroner innenfor to mil -og 20 minutter. Oslo Minitaxi kunne bidratt til å skape ekte konkurranse og ledet an en ny og sunn utvikling i taximarkedet, men det fikk ikke Oslo Minitaxi lov til.

Kommunens standardbegrunnelse for å avslå alle som har søkt om nye løyver, er at etterspørselen etter tjenestene som eksisterende taxieiere tilbyr alltid har gått nedover. (fordi de har økt prisene som de forlanger uforholdsmessig ofte og mye, min anmerk.).

Kommunen har allerede tapt tre taxirettssaker verdt 29 millioner kroner, i tillegg til at den har fått en bot på 42 millioner kroner for å glemme å anbudsutsette TT-kjøringen. Og flere erstatningssøksmål er på trappene. Fellesskapet – som allerede betaler ca. 20 millioner årlig bare for å finansiere taxiforvaltningen via skatteseddelen, må ta regninga.

Oslo kommune gir imidlertid ikke opp kampen mot innovasjon i taximarkedet av den grunn. Nylig forsøkte forvaltningen å stoppe den nye taxibestillingsappen, Prai – men tapte igjen i retten. Videre har kommunens taxiforvaltning utløst ESAs vrede og den har blitt felt av Sivilombudsmannen for trenerende tidsbruk for behandling av søknad om taxiløyver.

Nå har også Økotaxi AS tatt ut søksmål i millionklassen mot kommunen. Saken kommer opp for retten i november -og selskapet Dart Ride AS har varslet et tilsvarende søksmål.

Mens kommunens taxiforvaltning har hendene fulle av søksmål og rettsaker, forderves taximarkedet. Kvaliteten på taxitjenestene daler, samtidig som prisene stiger i takt med at kundene forsvinner. På mindre enn ti år er taxiprisene doblet og markedet halvert, ifølge SSB, til tross for at all øvrig utvikling i Oslo tilsier at taximarkedet burde ha vokst.

Roger D. Pettersen er daglig leder i Økotaxi AS.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS