Kompetansereform
Kompetansereformen er i full gang
Målet med regjeringens kompetansereform er at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Vi er godt i gang, men partene i arbeidslivet må også ta ansvar.
SYNSPUNKT:Tom Erlend Skaug (H) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Arbeidslivet må omstille seg på grunn av store teknologiske og digitale endringer. Jeg forstår at det er fristende å be staten om mer penger til kompetansehevende tiltak som sørger for at bedriftene henger med, men staten kan ikke løse dette alene.
Vi har satt av 130 millioner kroner til kompetansereformen bare i 2019.
Midlene går blant annet til fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse, utvikling av nettportal for etter- og videreutdanning som skal gjøre tilbudene mer oversiktlige og styrking av Kompetansepluss-ordningen.
Dette er nettopp tiltak som også er beregnet for de små og mellomstore bedriftene, slik Kristensen etterlyser.
Skal norske bedrifter fortsatt være konkurransedyktig, må vi venne oss til jevnlig kompetansepåfyll og at vi alle lærer hele livet
Forrige uke tildelte vi de første midlene til bransjeprogram innenfor bygg og industri. Her skal fagskoler og lokalt næringsliv gjennom 12 pilotprosjekter utvikle korte, fleksible utdanningsmoduler som skal kombineres med jobb og familieliv. Snart går vi i gang med det samme innenfor kommunal helse- og omsorgssektor.
Tiden hvor arbeidstakerne tok permisjon for å sitte på skolebenken i ett år eller to, er forbi.
Skal norske bedrifter fortsatt være konkurransedyktig, må vi venne oss til jevnlig kompetansepåfyll og at vi alle lærer hele livet.
Dette lykkes vi bare med dersom alle partene i arbeidslivet investerer tid og ressurser.
