I 2023 antar man at den globale netthandelen vil være på 65000 milliarder kroner, som er mer enn en dobling fra 2018, skriver Tor W. Andreassen ved NHH. 

Foto

iStock

Synspunkt

Netthandel er den nye normalen

Publisert: 9. desember 2020 kl 08.25
Oppdatert: 9. desember 2020 kl 08.32

Tor W. Andreassen er professor på Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret Digital Innovation for Growth – DIG.

SYNSPUNKT. Pandemien sendte sjokkbølger – medisinske, økonomiske, og atferdsmessige – inn i alle deler av samfunnet. Nå, ca ni måneder etter, ser vi konturene av den nye normalen. Mens virksomheter knyttet til reiser, hoteller, og opplevelser har fått en (varig) knekk, har andre virksomheter opplevd en kraftig vekst fordi de kunne levere tjenestene dit kundene befant seg. På børsene ser vi en klar tendens til at IT-selskaper gjør det skarpere enn de tradisjonelle selskapene. 

Videokonferanseselskapet Zoom, som få hadde hørt om før 12. mars, er i dag mer verd enn summen av en rekke av de største flyselskapene i verden. Det digitale varehuset Amazon er mer verd enn summen av en rekke av sine største fysiske konkurrenter. I perioden januar til oktober i år har selskapet ansatt 427.300 nye medarbeidere og har i dag totalt sett 1.200.000 ansatte.

Varehandelen er en av de næringene som har opplevd vekst i løpet av pandemien. Spesielt gjelder dette varehandel på nettet og mye tyder på at netthandel blir den nye normalen – noe som utfordrer butikkene på deres rolle. Netthandel har vokst med et tosifret tall hvert år – riktig nok fra lave tall og utgjør i dag fra 15 til 20 prosent av varehandelen. I 2023 antar man at den globale netthandelen vil være på 65000 milliarder kroner, som er mer enn en dobling fra 2018. Salg av matvarer via nettet har vært senere i sin utvikling enn for eksempel faghandelen (elektronikk, og klær, etc). Men det har endret seg.

Mye tyder på at netthandel blir den nye normalen – noe som utfordrer butikkene på deres rolle

Under pandemien har vi opplevd en kraftig vekst i omsetning av dagligvarer på nett og tilhørende hjemlevering. I Norge har for eksempel Posten utviklet en plattform-løsning (Amoi.no) hvor mindre fysiske butikker kan etablere sine butikker og derigjennom nå et større publikum. Kundene handler fra de ulike butikkene på plattformen og Posten henter de ulike varene fra de ulike butikkene og kjører dem hjem til kundene ved hjelp av Bring – i første runde i Oslo-området. Det interessante er at Posten skaper et marked for logistikktjenester.

Pandemien og de stadig enklere og brukervennlige hjemmesidene understøttet av trygge betalingsløsninger, har akselerert adopsjonen av netthandel. 

Saken fortsetter under annonsen

Til tross for den kraftige veksten i netthandelen det siste året, er bransjen forberedt på massiv vekst fremover. En vesentlig årsak er den økende etterspørselen etter digitale varer og tjenester. Ettersom den globale pandemien har skapt nye løsninger, har mange virksomheter opplevd reduserte kostnadene ved å betjene kundene på avstand. På samme måte har detaljister opplevd høyere marginer ved å kutte ut distributøren (eller leieavtalen).

Samtidig er det en sterk og positiv utvikling i innbyggernes teknologiske evner og ferdigheter. I tillegg til lansering av 5G, blockchain, og forbedret AI, leter selskaper etter teknologi for å effektivisere prosessene og styre kundene mot online betjening der det er mulig. Fastlege og psykologtjenester via Zoom er i dag like naturlig som fysisk tilstedeværelse. Droner for levering av varer fra Amazon, «augmented reality» og «virtual reality» for produkttesting hos IKEA, og forbedrede betalingsplattformer fra Shopify, er andre eksempler.

Mens 100% netthandel fortsatt er et stykke unna å bli en realitet, vil bølgen av netthandel fortsette å øke. Det er en del av den nye normalen. Utfordringen er å ikke gjøre butikkene til en del av historien.

Synspunkt
søn 20.02.2022 23:47

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
synspunkt@dagensperspektiv.no.