Det grå gullet

Europakommisjonens studie «The Silver Economy» om hvordan en aldrende befolkning kan gi nye jobber, er verdt å merke seg.Europa rundet for et par år siden 200 millioner individer over 50 år, eller 39 prosent av den totale befolkningen. I 2025 regner de med 222 millioner, eller 43 prosent av befolkningen.

I de fleste samfunn er det en frykt for at en demografisk aldring kan lede til stagnasjon og lavere levestandard, ettersom færre yrkesaktive skal finansiere livet til en voksende gruppe eldre. Med dette som bakteppe har også EU lagt seg i selen for å stimulere det som stimuleres kan av vekstpotensial knyttet til det nye markedet som da oppstår.

Sølv eller gull?

Rapporten «The Silver Economy», utført av Technopolis Group og Oxford Economics (2018), viser hvilke områder i næringslivet som har størst mulighet for vekst på grunn av økt etterspørsel fra eldre, og dermed hvor det vil være størst potensial for nye jobber.

Øverst på listen står bolig og innredning, med nesten 25 prosent av det stipulerte markedet. Mat og drikke og transport er de neste størrelsene, som til sammen også utgjør en fjerdedel av markedet. Det er derfor flere statlige, næringspolitiske initiativ i EU som tar sikte på å promotere både større og mindre bedrifters satsing på markedet i dette segmentet – såkalte «Silver Economy-related policy initiatives». Rapporten peker på noen områder som egner seg spesielt for å utvikle eller tilpasse tjenester og produkter til det grå gullets behov, og kanskje har Norge noe å hente her.

Det er kanskje ikke så rart at et av disse områdene er roboter til husarbeid, eller «domotics» – en sammentrekning av «domestic robots». Produsentene regner med at gruppen med eldre er ganske nøye på pris, og i utgangspunktet konservative, og at det er grunnen til at det har vært beskjedent omfang av denne teknologien i private hjem så langt. Det er tydelig at salget blant annet av robot-støvsugere nå har løsnet.

Som næringslivets representant i Rådet for et aldersvennlig Norge, har jeg de siste årene brukt noe tid på å observere både hvordan offentlige instanser og private bedrifter møter den sølvfargede økonomien. Jeg ser at mange bedrifter kommer til å lykkes med å skape verdier og arbeidsplasser basert på den eldre generasjonens behov. Forrige måned åpnet det norske velferdsaktøren Norlandia den første LHBT+ avdelingen på et sykehjem de driver i Sverige. IKEA har en egen kolleksjon som heter «OMTÄNKSAM», myntet spesielt på eldre kunders behov. BN Bank har et seniorlån under navnet «Super60». Innenfor alt fra bolig til kosmetikk er eksemplene mange.

Høyt forbruk frem til 80

Uansett om man ser på EUs rapport, OECD-tall eller norske kilder, så bør man nyansere forbrukergruppen «det grå gullet»: i en første periode hvor man er blitt pensjonist, brukes det mye penger på reiser og fritid. Senere, når flere er blitt litt mindre frisk, kanskje også aleneboende, blir forbruket noe mer redusert, og i større grad sentrert rundt hjem og helse. Det er i den første fasen at «den gylne turismen» har en potensielt stor gruppe av forbrukere. Det samme gjelder for de aldersvennlige senioruniversitetene og andre opplevelser.

At de store europeiske landene, som alle har egen bilproduksjon, er spesielt opptatt av å kunne utvikle selvkjørende seniorbiler som kan gjøre at nybilsalget kan fortsette lenger i en forbrukers innkjøpskarriere enn man tidligere har sett for seg, er et interessant punkt i rapporten. Enhver produktutvikling knyttet til bilbransjen vil være lukrativ for EUs policy-makere å stimulere til.

Sunn hele livet

God helse, et langt liv og ønsket om å kunne være så selvstendig som mulig helt til det siste, er ambisjoner som deles av eldre både innenfor og utenfor EUs grenser. Ernæringsriktig og tilpassede matprodukter ser vi allerede i dagligvarebransjen. Disse treffer hele markedet eldre, også etter fylte 80 år.

Europakommisjonens rapport tror også på at «wearables», altså helseklokker, puls- og skrittellere, blir mer og mer populære i dette markedet, etter hvert som en digitalt oppegående pensjonistgenerasjon kobler seg opp for å monitorere hvordan de skal leve lenger og sunnere enn sine foreldre. Stadig nye produkter basert på kunstig intelligens vil kunne bidra til enda mer informasjon om egen helse, og garantert finne brukergrupper både hos kvinner og menn.

Næringslivet vil garantert tilby tjenester og varer både i det offentlige og det private markedet som skapes av «det grå gullet». At de vil bidra til et mer aldersvennlig samfunn, behøver vi ikke å betvile. Enn så lenge har vi ikke sett noen norsk næringspolicy for å utvikle denne delen av næringslivet – men det er slettes ikke for sent.