Synspunkt
Forskerne viser vei ut av klima- og naturkrisen
Av alle utfordringer verden står overfor, er klimakrisen og tapet av natur de mest alvorlige. Dersom vi ikke lykkes med å redusere klimagassutslippene i løpet av noen få år, står vi i fare for å skape irreversible endringer i klimasystemene. Tidsvinduet er i ferd med å lukke seg, skriver Mari Sundli Tveit.
Mari Sundli Tveit er administrerende direktør i Forskningsrådet.
SYNSPUNKT | Å kutte klimagassutslippene og stanse tapet av natur krever omfattende samfunnsendringer, endringer som vil berøre oss alle.
Noen av endringene vil kunne oppleves urettferdig, noen vil være kostbare å gjennomføre, andre vil være kontroversielle og kan bidra til å skape konflikt.
Satse bredt og tverrfaglig
Derfor er det helt nødvendig at vi finner løsninger og tar forskningsbaserte beslutninger. Forskningsrådets avgjørende rolle er å akselerere det grønne skiftet ved å finansiere ny kunnskap og innovative løsninger som favner bredt, og gagner mange.
For å lykkes må vi satse bredt og tverrfaglig, og samspillet mellom fag og sektorer blir avgjørende også når det gjelder implementering av teknologiske løsninger. Vi løser ikke klima og naturkrisen kun med teknologi og får ikke samfunnsendring uten bredt faglig samspill.
Koronapandemien har vist oss hvor fort forskerne kan finne løsninger på store samfunnsproblemer når vi virkelig prioriterer målrettet, og sikrer samarbeidet på tvers av land og forskningsfelt. Men arbeidet med vaksinene har også illustrert hvorfor det er så viktig å satse både på den grunnleggende forskningen og den næringsrettede forskningen på samme tid.
Uten lang tids grunnforskning i bunn ville det ikke vært mulig å få frem så mange vellykkede vaksiner på så kort tid.
Uten samarbeid mellom forskning, næringsliv og myndigheter, ville det ikke vært mulig å skalere opp og kommersialisere løsningene på under ett år.
Bygge grunnleggende kunnskap
Det samme gjelder når vi skal omstille oss til et samfunn uten utslipp og tap av natur. Det må satses langsiktig på å bygge grunnleggende kunnskap. Det danner en plattform for å skape teknologier og løsninger som kan endre samfunnet raskt, samtidig som tilliten mellom myndigheter og befolkning bevares. Ny teknologi kan i mange tilfeller innføres uten store politiske kostnader, og vil i tillegg skape grunnlag for nye arbeidsplasser, nye eksportmuligheter og en nødvendig omstilling av økonomien.
Et viktig virkemiddel for å få frem slike teknologier er målrettede satsinger, såkalte Missions – eller samfunnsoppdrag på norsk – hvor vi rett og slett setter alle kluter til for å skape endring på et område. Heldigvis har vi mange gode forskningsmiljøer i Norge som kan lede an.
Vi manøvrerer i et terreng fullt av motbakker og tett krattskog. Derfor må vi hele tiden se etter nye ruter vi kan gå
For eksempel er et norsk forskningsmiljø i Trondheim blant verdens ledende når det gjelder nullutslippsfly som er helelektriske og lades med hydrogen. Det vil være avgjørende for flybransjens fremtid i et samfunn uten utslipp. Teknologien ligger et stykke frem i tid, men målet er å ta den praktisk i bruk innen 2035.
Andre områder er satsing på havvind, som har potensiale til å bli en stor ny norsk industri. Forskningsrådet finansierer en rekke prosjekter som bidrar til å bygge opp norske miljøer og teknologier innenfor både havvind, hydrogen, CCS og nullutslippsfartøy til havs. Sett i sammenheng kan disse endringene føre til et paradigmeskifte for norsk eksportrettet industri.
Klimameldingen
I forrige uke behandlet Stortinget klimameldingen. Den inneholdt noen viktige lyspunkt. I komiteinnstillingen understreker partiene den avgjørende rollen til forskningssektoren. Det gjelder ikke minst fjorårets nysatsing – Grønn plattform.
Næringsrettet støtte er et viktig virkemiddel i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Grønn plattform samordner arbeidet til Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva, og gir norske bedrifter en felles inngang til virkemiddelapparatet vårt. Regjeringen varsler at den vil satse på denne plattformen som et hovedverktøy. Stortinget bevilget allerede i fjor 333 millioner kroner til satsingen, og det er varslet at dette vil bli fulgt opp med tilsvarende summer i årene som kommer.
Vi skal sørge for at det blir mange grønne prosjekter for pengene.
Stortinget og regjeringen støtter også norsk deltakelse i det internasjonale forsknings- og innovasjonssamarbeidet Horisont Europa som et hovedverktøy for grønn omstilling. EU setter nå av 35 prosent av sine forskningsmidler til klimarelaterte aktiviteter. Det er en kjempemulighet for norske forskere og bedrifter. Programmet skal støtte den europeiske satsingen på en« green deal», og vil være en viktig plattform der Norge tar sikte på å delta fullt ut.
Vi løser ikke klimautfordringen ved et trylleslag, men gjennom hardt arbeid og kunnskapsbaserte beslutninger. Vi manøvrerer i et terreng fullt av motbakker og tett krattskog. Derfor må vi hele tiden se etter nye ruter vi kan gå, og kanskje må aktørene veksle på å dra lasset.
Politikerne har selvfølgelig et stort ansvar. Befolkningen må endre atferd. Næringslivets bidrag og omstillingsevne er viktig. Felles for oss alle er at bunnplanken vi står på er kunnskapen forskerne arbeider frem. Når klima- og naturkrisen skal løses, spiller de en nøkkelrolle.
