styreledere
Hvem er styreleder i Norges største selskap?
Det var det bedrøvelig få som visste da Joacim Lund, kommentator i Aftenposten, stilte dette spørsmålet til næringslivsledere som deltok på Topplederdebatten 2021 i Arendal i forrige måned, skriver Turid E. Solvang.
Turid E. Solvang er stifter og daglig leder i FutureBoards AS.
SYNSPUNKT. Tilsvarende få visste navnet på konsernsjefen i samme selskap. Det ble det litt «nervøs» latter i salen av.
Men, er det viktig at vi vet hvem de er?
Tja… Equinor er Norges desidert største selskap som er 70 prosent eid av den norske stat, gjennom Olje- og Energidepartementet og Folketrygdfondet. Det vil i grunnen si oss – det norske folk. Det er ikke urimelig at vi har hørt om dem.
Det viktigste er imidlertid ikke at vi vet hvem de er, men at vi vet hva de står for, hva de tenker om viktige samfunnstemaer, og hva de tenker om egen makt til å påvirke beslutninger som får konsekvenser ikke bare for aksjonærene, men også for samfunnet bedriften er en del av.
Elisabeth Grieg, med-eier og styreleder i Grieg Maturitas og Nina Jensen, leder av REV OCEAN svarte et rungende ja på spørsmålet om toppledere og styreledere skal delta i den offentlige debatten. Det er en del av lederansvaret og bedriftens kontrakt med samfunnet, hevdet de begge. Og som Nina uttrykte det: «Har du ikke noe å melde, så har du meldt deg ut!».
Tradisjonelt har næringslivets øverste beslutningstakere ikke oppfattet det som sin rolle å delta i det offentlige ordskiftet
De to debattantene sa også veldig mye annet klokt som du kan høre her.
Vi skal ikke henge ut verken styreleder eller konsernsjef i Equinor. For de er dessverre ikke alene om å være lite synlig i det offentlige rom. Vi kan nevne i fleng toppledere og styreledere i våre største selskaper som de fleste ikke har hørt et pip fra. Langt mindre gjenkjent på gata.
Tradisjonelt har næringslivets øverste beslutningstakere ikke oppfattet det som sin rolle å delta i det offentlige ordskiftet – utover konkrete saker som gjelder bedriften de representerer.
Nå blåser det imidlertid en endringsvind fra alle kanter – samtidig. I handlingens tiår, der klimakrisen, koronapandemien og katastrofen i Kabul er bare noen av de gigantiske utfordringene vi står overfor, er næringslivstoppenes erkjennelse av egen makt og ansvar viktigere enn noensinne. Og de må tørre å snakke om det.
Så hva skal til for at de skal ta mikrofonen, og ta telefonen når journalistene ringer?
Noen hevder at toppledere og styremedlemmer ikke er trent på å snakke til andre enn sine aksjonærer og forhåpentligvis ansatte. Både fordi dette ikke er en del av «stillingsbeskrivelsen», men kanskje også fordi det ikke har vært en del av lederutdanningen?
Et annet argument for å ikke ytre seg offentlig er at det tar tid. Å skrive en kronikk, å delta i en debatt, å svare på spørsmål fra media tar tid. For ikke å snakke om risikosporten det kan være å bli «grillet» på TV i beste sendetid.
Vi ser imidlertid positive tegn til endring. Den siste tiden har noen toppledere tatt steget ut på sosiale medier som Twitter og LinkedIn. Noen har sågar latt seg intervjue på ulike podkaster. Kanskje i noen grad inspirert av Oljefondsjef Nicolay Tangen, som også har latt oss bli kjent med ham og hans verdisyn gjennom tradisjonelle medier og offentlige debatter.
Vi ser også at enkelte profilerte ledere tør å dele sine hudløse historier i det offentlige rom. Ikke for å få sympati, men for å fortelle hvem de er, og hva de står for. Det gjør oss tryggere på dem og også tryggere på at selskapene de leder tar sitt samfunnsansvar på alvor.
Så dagens oppfordring til deg som sitter på toppen av næringslivets beslutningspyramide; Ta ordet, fortell oss hvem du er, hva som er dine holdninger og verdier, og – ikke minst – hvordan du vil bidra til å berge kloden for dagens og kommende generasjoner.
