Hvordan gjøre lederkarriere?

Anne Grethe Solberg er forsker og lederutvikler ved AFI, OsloMet

SYNSPUNKT. Med slike oppfatninger risikerer du å ekskludere deg selv mer enn å inkludere deg i karriereløpet. Du blir som en passiv brikke i et spill der du selv har liten påvirkning.

Forskning viser tvert imot at det er måten du dekker bedriftens behov på, som åpner eller stenger mulighetene dine for å gjøre karriere som leder.

Det handler om aktivt å tro på egen evne til å posisjonere deg for en lederjobb.

Jeg har jobbet som lederutvikler i mange år og i tillegg studert topplederes karrierehistorie. Jeg mener det er viktig å avmystifisere hva lederkarriere er og vise at det er håndterbart for den som vil og kan.Det finnes klare bransjeavhengige trekk for hvem som blir ledere, men også enkelte generelle kjennetegn på tvers av bransjer.

For eksempel sier mange som har vært toppledere over tid at de aldri har hatt ambisjoner om å nå toppen.

De legger ofte til: «Det bare ble sånn. Det var en naturlig utvikling». Disse utsagnene tror jeg dem på. De målrettede egotripperne blir ofte avslørt, mister fokus og når sjelden toppen.

Et annet generelt trekk er at de har vært nysgjerrige på lederkultur lenge før de selv ble toppledere. De studerte veletablerte gode ledere der de jobbet og stilte spørsmål som: «Hvordan innhenter disse lederne informasjon? Hvordan tar de beslutninger? Hvordan behandler de andre mennesker? Hvordan uttrykker de seg? Hvordan går de kledd og klipper håret?» Det ga dem innsikt i hvilken atferd som resulterer i lederansvar. De har trent opp evnen til å passe inn.

Et gjennomgående trekk er også at de hadde et oppriktig engasjement for å nå målene til bedriften og enheten sin. Det påvirket deres evne til å tenke strategisk som en leder på et høyere nivå enn de selv var.

De så det store bildet, selv om de var langt unna toppledelsen.

De så egne arbeidsoppgaver i en større sammenheng, og hva de betydde for samarbeidspartnere, kunder, leverandører og konkurrenter.

Å våge og utfordre etablerte tankesett og sannheter som har eksistert over tid på en arbeidsplass, virker også karrierefremmende.

Et godt begrunnet forslag til forbedring blir aldri feil.

De beste lederne er entreprenører gjennom hele karrieren, men uten selv å starte egen bedrift. Når du jobber i et prosjekt er det derfor viktig å entusiastisk stille spørsmål som: «Er vi organisert riktig? Har vi den kompetansen som skal til for det behovet vi skal dekke? Har vi de riktige kundene?». Da blir du lagt merke til på en positiv måte og kan få med deg andre medarbeidere på endringen.

Et annet trekk er å kommunisere tydelig, men profesjonelt på jobben. Du må vite hva du skal si til hvem, når og hvordan for å få gjennomslagskraft for dine kjepphester. Å være på jobb er ikke som å sitte ved kjøkkenbordet hjemme, helt åpen og uten skjulte agendaer. Det handler om å kunne kommunisere slik at andre lytter og tillegger deg respekt og tillit som er bieffekter av hvordan du oppfører deg. Du har ikke mer kompetanse enn hva andre mennesker tror at du har.

Med andre ord; du må ikke undervurdere egen innsats. Den er grunnleggende i alt integreringsarbeid, som det å påta seg lederansvar faktisk er. Du kommer garantert til å møte mye motstand på veien. Det er en naturlig del av det å gjøre karriere. Det viktigste er å løse problemene mer enn å skape dem, og unngå å ta en offerrolle eller komme i forsvarsposisjon.

Jeg kan med hånden på hjertet si at en topplederkarriere ikke er for alle.

Langt fra de fleste verken vil, kan, skal eller bør gå inn i en slik prosess. Så mitt råd er å bli kjent med deg selv og tenk ut hva du er villig til å gjøre for å bli leder.