brexit-avtalen
Nye bommer og flere tollerklæringer
Antallet tollerklæringer ved Storbritannias grenser etter brexit kan komme opp i 4 millioner per dag, skriver Stein Reegård.
Stein Reegård er tidligere sjeføkonom i LO.
SYNSPUNKT. Ifølge det britiske Institute for Government vil brexit kreve 270 millioner nye «tollerklæringer» årlig bare for importen fra EU. Om vi legger til noe tilsvarende for eksporten, er det tale om rundt 2 millioner eklæringer per dag. Og dette dreier seg om bare den ene siden av grensen. Vi kan gå ut fra at noe liknende samtidig gjelder på EU-siden, det meste trolig når varer passerer ut eller inn av Frankrike og Irland. Det er mange nye bommer og parkeringsplasser som skal på plass når trailertrafikken hoper seg opp.
Vi er altså kanskje oppe i 4 millioner nye erklæringer per dag. Og det skjer selv om varene i hovedsak er «tollfrie»! Nettopp tollfrihet for industrien ble fremstilt som en bragd i forbindelse med avtalen. Bakgrunnen for det store antall deklarasjoner er at toll egentlig ikke er det store poenget når europeiske handelsavtaler skal vurderes. Den betyr mye bare for enkeltnæringer som landbruk. Ellers er den i hovedsak borte for lenge siden.
Selv om både EU og EØS dreier seg om mange forhold, er det handel med varer som er det store i økonomisk betydning. Og når UK går ut av EU som medlem, er landet like avhengig av eksport og import. Det er ikke så enkelt som noen har sagt det: det er «bare å handle på WTO-regler». Her er riktig nok et regelverk som omfatter og er godkjent av nesten alle verdens land. Men det er minimalt som ivaretas sammenliknet med EU- og EØS-regler. Og så mangler det mye på operative mekanismer for å sikre etterlevelse.Det hjelper lite å ha rett, om man ikke får rett.
Når UK går ut av EU som medlem, er landet like avhengig av eksport og import
Mye som skal klaffe
Vi skriver ikke dette for å si «bæ da» til brexittilhengere. Det er mer en påminnelse om hvor mye grenseoverskridende trafikk som må ivaretas i avanserte økonomier som både den norske og den britiske. Det er utrolig mye som skjer i det stille når «tingene glir». Tilsvarende like mye som kan stoppe opp eller bremses. Selv over norske- og svenskegrense er det daglig en mengde deklarasjoner om avgifter som håndteres, fordi Norge ikke er med i tollunionen. Men EØS sikrer det som betyr mest: andre hindringer for handel der britene må starte helt på nytt. Varefrakt som tidligere var ubesværet inn i EU skal ha en ny godkjenning eller aksept for å være lovlig.
Nærmere om handelshindringer
Det er omfattende litteratur og forskning som dokumenterer at det ikke primært er toll som betyr noe i europeisk handel, men andre forhold som hindrer tilgang til markeder hos selv nære naboland. De spesielt interesserte kan gå inn på mer spesialiserte sider hos noen av de 37 britiske myndigheter som får tilbake mange av 1970-tallets oppgaver med grensekryssende varer. Avvikling av slikt har vært EU- og EØS-regelverkets største oppgave og rolle siden midten av 1980-tallet. Det er dette som kalles Indre marked og som utvidet den tidlig etablerte tollfrie eksport/import av varer med mer felles regler for hvordan de skulle se ut.
Og i sin tur ble det lettere grensekryssende bevegelse også av tjenester, kapital og arbeidskraft. Det er slike hensyn som ligger bak harmonisering av det som handles og i de prosesser som medvirker til dette. Matvarer, biler, elektronikk, medisiner godkjennes, merkes og dokumenters på nytt. Og det må kontroller til for å holde en stadig skiftende varekvalitet med oppdatert aksept.
Det er i regien for denne bredere flyt EU og andre institusjoner har «blandet seg inn» i og tidvis støter mot det som i utgangspunktet er nasjonal samfunnsorganisering. Særlig tjenester er tett på ofte komplisert og nasjonalt avveiet regelverk. Nettopp tjenester har, med sitt enorme mangfold, gjennomgående manglet den lange tradisjon for harmonisering og felles regler, som nettopp industrivarer har hatt i utbyggingen av verdenshandelen. Selv om det har vært store ambisjoner om økt tjenestehandel, er det på få områder den har kommet særlig langt i en samlet samfunnsøkonomisk sammenheng, sammenliknet med varer.
På den annen side er potensiell betydning stor. Derfor vil vi trolig se at mye oppfølging av brexit vil dreie seg om tjenester, og særlig det som enten er finanstjenester eller nær tilknyttet disse tjenestene der Storbritannia mer enn på andre økonomiske områder er en «stormakt».
Men de får mye å gjøre for å holde handelen med varer, eksport og import gående som før. Våre foran nevnte tall indikerer volumet på det som skal håndteres. De som ønsker en konkretisering av utfordringene anbefales en titt på britiske eller irske massive nettsider (https://www.gov.uk/topic/business-tax/import-export er en av disse)
Det mangler ikke på dokumentasjon av nye avtalers store virkning for handel mellom land. Kostnader ved ventetider, nye godkjenninger og krav til merking er en bredt basert «akademisk industri», basert på rikt materiale fra handelsutvikling over en hel verden. Det er ganske så sikkert at mye handel vil bli dyrere, mange jobber vil bortfalle kanskje mest pga av usikkerhet. Den allerede altfor krevende jobben myndigheter har med å sikre arbeid til alle, vil bli nok enda vanskeligere.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
